I rettferdighetens navn havner nok denne utgivelsen i kategorien «lokal utgivelse», med strek under «lokal». Det er Bjørn Eilert Mork – som er en profil i musikkmiljøet i Bergen – som står bak Vann, og det er tydelig at det er en gammel drøm som nå går i oppfyllelse for bergenseren som ved siden av å synge har skrevet låtene på albumet.

Men – Alt til sin tid er likevel ikke helt uten interesse. Med på laget har Mork i tillegg til trommis Geir Rognø nemlig fått med seg Saft-kara Trygve Thue og Magne Lunde, og sammen har de satt sammen et album som minner om alt fra Pelle Parafins Bøljeband til de slappeste øyeblikkene med Saft.

Åpningslåta Jeg får det til er mildt sagt en oppvisning i tannløs skranglerock, men etter hvert begynner bandet å skru på sjarmen og da låter det ikke fullt så ille. Den fengende Nå skal vi til Geilo er en søt låt, det samme er den mer bedagelige Minner hvor i hvert fall backingbandet sørger for å pakke Bjørn Eilert Morks stemme inn i retroriktig Tremeloes-klang.

Mye sjarm på pur bergensk her, men det spørs om en EP hadde vært mer enn nok – i hvert fall for lyttere som holder til i området utenfor den mørklagte Brann Stadion.