Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 4TRØSTE & BÆRE: Drita full før Drøbaksundet

Artikkelen er over 12 år gammel

Tylden/BareBraMusikk

Tullebukkene i Trøste & Bære skapte nærmest en trend da de for snart 20 år siden kom skliende inn i radioapparatene med Jag är inte sjuk (jag är bara svensk). Siden den gang har det sildret mye urent vann under bruene, men samler man Trøste & Bæres aller mest heldige øyeblikk på et og samme album, får man faktisk noen høyst kostelige opplevelser.

Dette er et samlealbum hvor duoen oppsummerer seg selv, og for dem som gikk glipp av karenes sprell da de holdt på som verst (best?), er dette et album verdt å ha i samlingen. Her finnes eviggrønne slagere som Drita full før Drøbaksundet, Jeg er neger (i et gospelkor) og Røkke og Gjelsten og i, de to sistnevnte duoens absolutt beste låter, sammen med nyere tilskudd som den rasende festlige Det er Katrine Moholt jeg vil ha og Kvinnfolk og kar som også må sies å være en typisk Trøste & Bære-låt.

Litt synd at de ikke har dyttet inn noen låter fra coveralbumet To på topp, hvor norske evergreens bokstavelig talt fikk nytt liv. Her gjør gjengen ubetalelige versjoner av både Pappa'n til Tove Mette og Genser'n tel'n Johansen, for øvrig. Savner også et gjenhør med singelen Tøffe karer.

Samlingen er ålreit den, men det er synd at man ikke får noe lesestoff med på kjøpet. CD-heftet er det ikke mye å rope hurra for, for her finnes null informasjon å hente bortsett fra hvilke låter som er på plata. Ettersom dette er et samlealbum burde de i det minste koste på seg å oppgi fra hvilke album de respektive låtene kommer fra. Trøste & Bære har holdt det gående i snart 20 år. Man skulle tro de kunne by lytterne på noen nostalgiske tilbakeblikk ved hjelp av gamle bilder, noen artige historier om hver låt eller aller helst, en real skrøne om hvordan bandet ble til. Hva som helst!

Hadde heftet vært fullstappet med informasjon og historiske klipp, hadde dette vært et bunnsolid samlealbum.

Forresten, leit de ikke fikk med Den fyrste rova, single b-side på jag är inte sjuk..., selv om den Monty Python-inspirerte Ein promp kjem alltid ut, i sin Sit on my face-innpakning, for all del veier opp.