SIGMUND GROVEN: Grieg album

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Grappa/Musikkoperatørene

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

Grieg og melodien

Det er ikke selvsagt at Edvard Griegs musikk kan fungere på munnspill. Men Sigmund Groven kan sitt fag til fingerspissene.

Markeringen av Grieg '07 har åpnet opp for en rekke nytolkninger og fremførelser i uvante konstellasjoner. På denne måten har man kunnet vise spennvidden i Griegs musikk samtidig som den fortsetter å være i dialog med fremførelsespraksisen og nye tonespråk. På denne utgivelsen har Groven med seg Ivar Anton Waagaard på piano, Kåre Nordstoga på orgel og Kringkastingsorkesteret under ledelse av Peter Szilvay. Og det legges an et bredt utvalg av Griegs småstykker som man for anledningen har gitt nye arrangementer. En stor utfordring i seg selv. Og kanskje spesielt i møtet med de mest kjente og kjære verkene, som utdragene fra Peer Gynt-suiten, "Norsk dans nr. 2 og Ved Rondane, er det at arrangementene står i fare for å tangere klisjeen.

Men i stedet for at musikken har blitt tømt for detaljer eller forflatet, er det snarere slik at man på denne utgivelsen makter å utkrystallisere det kanskje mest utpregete og kjæreste ved Griegs musikk: melodien. Grovens umiskjennelig overbevisende grep om melodiføringen gjør at et stykke som Det første møte bidrar til å få frem nye nyanser i velkjente perler. Som om en annen klang og tone vokser ut av Grieg. Og spesielt er det i møtet med kirkeorgelet, som på tolkningen av Våren og Kulokk, at Grovens tolkninger bringer frem det tidløse i melodiene og hvor de skinner som klarest.

Noen ganger savner man nok det opprinnelige instrumentariet, og kanskje kunne utvalget ha dykket lengre ned i Griegs verker. Men likevel makter Grovens sans for melodi å gjøre noe som kanskje kunne ha blitt en litt endimensjonal utgivelse, til en stemningsfull og svært verdig populær hyllest av melodikeren Grieg.

Artikkeltags