Terningkast 5: ROQUEFIRE Roll With Your Demons

Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Roquefire Records

DEL

Ungdomssyndene til Ingar Amlien og Ronni Le Tekrø har for mange yngre fans stort sett begrenset seg til talløse historier og ett og annet skralt YouTube-klipp fra Gjøvikfestivalen tidlig på åttitallet. Men Roquefire var et høyst potent rockeband som fant næringsrik jord i skyggene av Flax og Black Sabbath.

Bandet oppløste nærmest seg selv da Tekrø ble gitarist i TNT, og etter at bandet ga ut singelen (Heavy) Boys don't cry i 1981, er det ved siden av Tekrø Ingar Amlien (One 2 Many, 018, Conception, Crest of Darkness) som har gjort mest ut av seg musikalsk.

Men nå er gamlegutta i Roquefire samlet igjen, og det er neimen ikke småtterier av noen låter Tekrø, Amlien, Stein Glimsdal, Harald Ensrud og Torgeir Berg har smidd sammen i studioet på Bøverbru.

Roquefire anno 2014 låter både fresht og klassisk, og selv om bandet har klart å beholde noe av det mørke og litt skumle soundet de var kjent for, heller bandet stilmessig mot en slags vellykket miks av Tekrøs gamle Vagabond-prosjekt og noe av de mest vellykkede låtene på TNTs Atlantis-album. Karene som ikke har spilt så mye siden sist låter overraskende bra, spesielt står Harald «Greven» Ensrud fram som en Toten-kloning av Ozzy. Humoren og det svarte, glimtet i øyet er naturligvis på plass, og på låter som Stonewall paitings og Satan moves in a dangerous slow way viser Roquefire at de aldri kom sammen igjen for å spille enkle, tafatte rockelåter. Dette er komplekse saker, og så moro det er at spesielt Ronni Le Tekrø spiller som Tekrø – ikke som TNT-Tekrø.

Låtene er relativt korte, kompakte og komplekse, men som nevnt ikke uten en viss form for snert og humor. Låter som Porn og Don't call us er kanskje ikke blant albumets beste låter, men viser likevel den kreative tryggheten karene har hatt i studio. Men – er dette et album for gamle fans og rockere? Nei da – men det hjelper.

Artikkeltags