Terningkast 4: PRISTINE: Detoxing

Artikkelen er over 7 år gammel

(BluesNews/Musikkoperatørene)

DEL
Det må i ærlighetens navn sies at det er sjelden det dukker opp nye og spennende bluesnavn om dagen, men fra Tromsø dukker plutselig Pristine opp. Eller plutselig og plutselig, bandet har gjort seg bemerket i blueskretser lenge, sågar blitt Nordnorske mestere i blues og vunnet Union Bluescup under fjorårets Notodden Bluesfestival, men bortsett fra det er nok bandet for de aller fleste et relativt ubeskrevet blad. Det blir det forhåpentligvis forandring på nå, for med Detoxing viser bandet at de har mye blueskrutt på lager. Anført av vokalist og låtskiver Heidi Solheim dundrer bandet av gårde, og bryr seg ikke verken om låtene passerer både fem og seks minutter eller at gitar- og orgelsoloene er laaange. Musikalsk holder Pristine seg i den tyngre delen av bluesen, for bandet ser mer mot Gary Moore og Walter Trout enn Muddy Waters og John Lee Hooker, for å si det sånn. Låtene holder imponerende stø og god kvalitet, og det er moro å høre et band som ikke legger bånd på seg i studioet. Coveren av The Allman Brothers Bands Whipping Post er litt unødvendig, men likevel ålreit for å sette bandet på kartet.

Artikkeltags