Mimmi tamba er hun som under 2013-utgaven av Stjernekamp framsto som meget talentfull, men samtidig meget uferdig. Hva som har skjedd siden sist er neimen ikke lett å si, for på Storm tar hun lytteren med, ja, storm. Sammen med et stjernelag bestående av blant andre Øystein Greni og Bugge Wesseltoft, leverer hun et album som bobler over av kruttsterk popsoul. Samtidig som det er verdt å merke seg at hun ikke får overtenning (les: Silya og Reidun Sæther) på platedebuten, men heller står der rakrygget og trygg, kan man heller ikke unngå å bli forført av det sterke låtmaterialet på Storm. Låter som Glittering glitter og sene godbiter som Birthday haze og The mind game står ikke noe tilbake for albumets første del som er mer frampå og temposterkt.

Hadde nordlendingen under Stjernekamp vartet opp med dette og samtidig vist noe av den «bratte nakken» hun står med her, er det neimen ikke lett å spå hvor det hele kunne endt. En plassering blant de tre øverste burde uansett vært i sikte. Men hva gjør vel det? Og hva er et skarve tv-program mot et fysisk album som kommer til å stå der – for alltid?