Den sang- og skriveglade arkitekten Kjell Reianes viste med debutalbumet Aldri for seint i 2011 at han kan mer enn å bare tegne hus. Det har han for så vist tidligere også, for det er mye takket være ham Eriksen i 1992 så dagens lys med superalbumet Too blue.

Som sist har han fått med seg svigersønnen Janove Ottesen fra Kaizers Orchestra til å både produsere og spille pumpeorgel. Likevel er Ringar i vatn et mer modent og spennende album enn debuten. Mye på grunn av at han blant annet har med seg Ola Kvernberg på fiolin og bratsj, men også fordi både melodier og tekster framstår som sterkere.

Uttrykket er mildt, men rufsete. Man kan nesten, for å være en smule frekk, kalle sangene hans for en mer interessant og bluesete utgave av Vamp. Kjell Reianes tar aldri av på Ringar i vatn. Som en trygg bamse styrer han den messeaktige Englefjær mot en trygg havn mens han er litt mer spretten og leken i stegene på bare ein gong te som med sin tilnærming til string swing står fram som albumets mest likandes spor.

Den syngende arkitektens begrensede stemme og lavmælte melodier gjør at albumet ikke beveger seg så mye som man hadde håpet, men lunt og trivelig er det.