«En gang må jo bli den siste!» skriver Harald Heide-Steen jr. i omslaget til sin ønskedrøm, jazzalbumet «Musikalske minner», eller «Lungekraft» som den kreftsjuke humoristen forteller var arbeidstittelen på albumet.

Her har den jazzfrelste Harald Heide-Steen jr. ikke bare samlet et knippe av noe av det mest utsøkte som har blitt komponert innen sjangeren, han har også med seg et lag med musikere som gjør sitt til at materialet og artisten framstår i det aller beste lys.

Raufossingen Hallgrim Bratberg er med på gitar, videre har vi Svenn Erik Kristoffersen på piano, Bjørn Kjellemyr på kontrabass og Rune Andersen på trommer. I tillegg medvirker Tiril og Frikk Heide-Steen på vokal sammen med sin far på henholdsvis My Romance og Bewitched, Bothered And Bewildered.

Nå skriver Harald Heide-Steen jr. videre i omslagsteksten at plata helt sikkert hadde blitt bedre fra hans side for et års tid siden, da han hadde mer stemmemateriale og tæl. Men som Knut Borge også skriver i omslaget på Musikalske minner: «Han er musikk. Lytt til ham når han snakker. Utelatelsene, antydningene, pausene, sammentrekningene. Harald synkoperer med ord. Resultatet blir et slags vidunderlig bopnorsk».

Det er som nevnt mye flott musikk på dette albumet, og Heide-Steen jr. har plukket fra både øverste og for noen, nest-øverste jazzhylle. Av de mest kjente har vi You Make Me Feel So Young, There Will Never Be Another You og My Funny Valentine, mens han overrasker ved å velge Olle Adolphsons Nu har jag fått den jag vill ha og avslutningssangen So ro Lillemann, som får en trist dobbeltbetydning, tatt i betraktning plasseringen og livsituasjonen artisten er i.

Det er ydmykheten og den hjertelige kjærligheten til jazzen som gjør dette albumet så sterkt å lytte til. Som med Nora Brockstedt har Harald Heide-Steen jr. verken perfekt engelskuttale eller skolert sangteknikk, men det er det som gjør lytteropplevelsen så varm og flott! Han synger rett fra hjertet, og tonene og poengene treffer oss gang på gang. Denne gangen også.