I jubileumsåret er det på sin plass å stille et høyst betimelig spørsmål: Hvor mye mer er det egentlig mulig å få ut av Alf Prøysens viser og prosa? Spør du hunndølen Håkon Paulsberg er svaret et lavt og rungende mye!

I 1999 platedebuterte Paulsberg med Jinter. En utgivelse som viste en for mange en litt mer ukjent side av Prøysen - den siden kanskje flere takket være utgivelser som Jinter og Knut Anders Sørums Prøysen-plate endelig har fått mulighet til å bli kjent med. For Prøysen er ikke bare hompetitten – det er også mørke sanger som Møte og Visa om løgna.

På Ændre sida blander og mikser Håkon Paulsberg blåbærturer og sanger om døden. For det hele starter med Eventyr, der Jan Erik Vold bidrar med stemmen til selve Døden. Visesangerens datter, Hanna Paulsberg, krydrer det hele med mørkt og herlig saksofonspill, og så kan man diskutere, da, om Paulsbergs mørke og jazzete utgave er sterkere enn Lars Lillo-Stenbergs enkle og mer nakne versjon på Synger Prøysen-utgivelsenfra 2006.

På en måte litt unødvendig å dra inn superkjendiser som Jørgen hattemaker, Så seile vi på Mjøsa, Husmannspolka og Steinrøysa neri bakken, men Paulsberg med følge nøyer seg ikke med å «planke» sangskattene». De gir visene et helt nytt liv, og det er jo først og fremst det som er poenget med slike album: Presentere kjent stoff på en ny og annerledes måte, slik at de både blir revitaliserte og «aktuelle» igjen. Steinrøysa ... med lekre hawaiigitarer og det hele, for ikke glemme den kule, bluesete Kjærest på en stol, er et bevis på at Paulsberg vet å trykke på de rette Prøysen-knappene.

Håkon Paulsberg er med sin litt kule Vreeswijk-knekk i stemmen, en særegen og framifrå Prøysen-tolker. Sanger som Peppersvennvise og den nå så smått ikoniske Ungkarssalme er blitt sunget flere ganger enn Proud Mary, men med Paulsbergs jazzete og blå tilnærming til sangene, kan man ikke si annet om Prøysen at selv om han er borte, så lever'n lell!