Terningkast 5: DONKEYBOY: Caught In A Life

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Warner

DEL

Det fremholdes gjerne om den nye norske kometgruppa Donkeyboy at de låter og fremtrer så veldig 80-tallsk. Vel, akkurat frisyrene synes nokså klipt ut av den epoken, og en melodisk, sjangermessig og vokal tilknytning til både Pet Shop Boys og A-ha har de utvilsomt også. Men først og fremst synes jeg de låter veldig 00-tallsk, om det er noe som heter det, og det gjør de på en særdeles oppløftende måte.

Det vil si at det ved første ørekast er bortimot umulig å avgjøre hvilken grunnsjanger dette egentlig hører hjemme i: Er det rock, er det disco, eller rett og slett popmusikk? Og svaret blir en avansert Ole Brumm: Alt sammen. Utspekulert hektende melodier hører med i konseptet, slik vi så grundig har fått det dokumentert gjennom de store radio-hitene Ambitions og Sometimes. Pluss heftige, maskinmessige rytmer og imponerende vokalprestasjoner av de to brødrene Kent og Cato Sundberg tidvis i form av det de selv visstnok kaller «helium-vokal». Det vil si et så høyt toneleie at du kan begynne å lure på kjønnet på utøverne, omtrent som hos den engelske 70-tallshitgruppa Kenny. De var vi sikre på var en dame. Men det var også fem gutter, akkurat som esel-kara fra Drammen.

Med albumet Caught In A Life viser Donkeyboy at deres kvaliteter og ambisjoner ikke stopper med et par hitlåter i eteren. Her finnes en rekke nye låter som bærer bud om en solid kommende popkarriere, trolig både i Norge og utlandet.

Artikkeltags