NTNU-forskere kan gjøre hverdagen enklere for Dag og andre fargeblinde

Ser ikke alle farger: Anne Kristin Kvitle og Joschua Thomas  Simon-Liedtke får beskjed av fargeblinde Dag Nestaker hvilke farger han synes ser relativt like ut. Han ser for eksempel liten forskjell på de to motivene på skjermen.

Ser ikke alle farger: Anne Kristin Kvitle og Joschua Thomas Simon-Liedtke får beskjed av fargeblinde Dag Nestaker hvilke farger han synes ser relativt like ut. Han ser for eksempel liten forskjell på de to motivene på skjermen. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

Da vi skulle skrive om forskning for fargeblinde, tok vi med vår egen ekspert.

– Ja, og hva er det dere ser, det lurer jeg på, sier Dag Nestaker.

Han er fargeblind, jobber som grafiker i Oppland Arbeiderblad, og ble med da vi oppsøkte forskerne på NTNU i Gjøvik som prøver å hjelpe slike som ham – altså fargeblinde.

Stipendiatene Joschua Thomas Simon-Liedtke og Anne Kristin Kvitle har i tre år sett på problematikken og har cirka et år igjen av sin forskning.

Praktisk forskning

Kvitle jobber spesielt med kart og andre illustrasjoner og skjemaer som bruker fargekoder for å gjøre det lettere for de fleste av oss å skjønne tegninga. For folk med ulike grader av fargeblindhet kan kart og plansjer inneholde vesentlig mindre informasjon, på grunn av fargevalgene.

– Målet kan være at vi får en app eller et filter som gir andre fargevalg enn de som brukes i dag, sier Kvitle.

Hun synes det er tilfredsstillende å forske på et området der en ser den praktiske nytten av resultatene så raskt.

– Ja, og en viktig del av dette er å informere og spre bevisstheten rundt fargeblindhet, slik at en kan bruke andre farger i for eksempel kart, sier Kvitle.

Bærplukking

Simon-Liedtke forsker på bilder og hva en kan gjøre der for å hjelpe fargeblinde.

– Det er en algoritme som skifter ut noen av fargene til farger som lettere oppfattes av alle, sier stipendiaten.

Han viser fram et bilde av røde bær i en skogbunn og vår ekspert, Dag Nestaker, forteller at det vanskelig for ham å se de røde bærene, om han ikke konsentrerer seg mye.

– Jeg ser mer formene til å begynne med, men jeg har plukket røde bær og kan se dem, men kun på nært hold. Jeg holder meg mest til blåbær, sier han.

Bilder handler jo også om opplevelser, for eksempel kunst og/eller naturbilder av rike landskaper med mye grønt.

Forskere: Stipendiatene Anne Kristin Kvitle og Joschua Thomas med professor Ivar Farup viser fram t-banekartet i Oslo.

Forskere: Stipendiatene Anne Kristin Kvitle og Joschua Thomas med professor Ivar Farup viser fram t-banekartet i Oslo.

– Det vekker følelser i oss som for noen kan være vanskelig å oppfatte, sier Kvitle.

– Jeg må bruke lenger tid for å få den samme fornemmelsen, og ulike grønnfarger blir bare en grøt for meg, sier Nestaker.

Vil ha testpersoner

Forskerne Kvitle og Simon-Liedtke er ikke produktutviklere, men deres resultater kan være med å skape et grunnlag for blant annet en app på telefonen som kan endre bilder og andre visuelle elementer slik at de blir mer synlige for fargeblinde.

– Det største problemet i forskningen vår til nå har vært å få tak i testpersoner som er fargeblinde, sier Kvitle, og er rask med å skaffe seg kontaktinformasjon til Nestaker.

Forskningen er en del av Hypercept ved NTNU og har fått støtte av Norsk Forskningsråd. Blant samarbeidspartneren er Blindeforbundet.

– Det er veldig fascinerende, sier Dag Nestaker, som opplever få problemer i hverdagen med sin fargeblindhet.

– Nei, bortsett fra jeg har en tendens til å oversteke kjøttdeig, slik at jeg skal vite at den er ferdig, sier han og smiler.

Kvitle ønsker at lærere og ansatte i barnehager skal bli mer beviste på fargeblindhet slik at en kan velge å bruke mer av farger som alle kan se.

– For mange barn er flere av fargestiftene helt like, sier Anne Kristin Kvitle.

Artikkeltags