Gå til sidens hovedinnhold

– Flere jenter bør bli teknologer

Artikkelen er over 2 år gammel

Både NTNU, NHO og bedrifter i Innlandet anbefaler dagens ungdom å tenke nytt når de velger karrierevei.

Da er det især jentene de sikter til. Fortsatt velger de langt fleste jenter og kvinner yrker der de tradisjonelt er i overtall. De trengs imidlertid også andre steder, påpeker NHO (Næringslovets hovedorganisasjon).

Halvparten av NHOs medlemsbedrifter oppgir at de har økende behov for ingeniører og teknologer. Det er størst behov for elektro-, bygg- og maskiningeniører.

- Teknologi generelt vil prege alle bransjer mer i framtida, men kvinneandelen i relevante studier er lav. Det prøver vi å gjøre noe med, sier kommunikasjonsrådgiver Linn Alicia Slora Kristiansen i NHO Innlandet.

Cyberforsvaret

NHO og NITO (Norges ingeniør- og teknologorganisasjon) samarbeider om det landsomfattende prosjektet «Jenter og teknologi», der et sentralt virkemiddel er å la kvinnelige rollemodeller fortelle om sine erfaringer med utdanning og jobb innen teknologi og realfag.

Fredag 16. november er niende - og tiendeklassinger fra hele Innlandet invitert til Gjøvik Kultursenter. Der vil de blant annet møte Ida Marie Frøseth, som ble utdannet cyberingeniør ved Forsvarets høgskole på Jørstadmoen. Hun er kaptein, har tjenestegjort i Cyberforsvaret og er nå instruktør på høgskolen.

En annen rollemodell er Guro Storlien, som tok utdanning som dataingeniør ved NTNU i Gjøvik.

Eget jenteprosjekt

NTNU har flere studier som passer inn i NHO-satsningen. Skolen har også «Jenteprosjektet Ada», koordinert av elektroingeniør-student Yvonne Thi Nguyen.

– Prosjektet har vært drevet i Trondheim i 20 år. Vi forsøker å rekruttere jenter til skolen og forebygge frafall blant dem. De er omgitt av gutter i disse studiene og kan trenge et nettverk av jenter rundt seg i tillegg, forklarer Nguyen, som selv er en av kun fire jenter i sitt årskull ved elektroingeniør på NTNU Gjøvik.

«Jenteprosjektet Ada» har fått navn etter matematikeren Augusta Ada King; grevinnen av Lovelace (1815–1852), som anses som verdens første programmerer.

Kjønnsdelt arbeidsliv

Kvinner utgjør 10 prosent av studentantallet innen Yvonne Thi Nguyens fag: elektroingeniør. Gjennomsnittlig kvinneandel ved totalt ni relevante studieprogrammer er 13,4 prosent, viser en oversikt Oppland Arbeiderblad har fått fra NTNU Gjøvik.

– Det er svært lave tall, konstaterer viserektor Jørn Wroldsen, som ønsker tiltak for mer balanse velkomne.

Wroldsen tegner et bilde av en ond sirkel.

– Det kjønnsdelte arbeidslivet påvirker også studievalgene. Men det er feil at teknologi bare dreier seg om harde ting og maskiner. Det dreier seg også om mennesker, og om hvordan vi skal utvikle samfunnet, sier han.

Latent interesse

På spørsmål fra OA om hvorfor hun valgte elektroingeniør, svarer Yvonne Thi Nguyen slik:

– Jeg er veldig glad i realfag.

– Skiller du deg litt ut?

– Det er mange jenter som er glad i realfag, men de fleste trekkes mot helsefag og andre typiske kvinneyrker, ikke mot ingeniørfag.

– Kan det være at de fleste jenter rett og slett mangler interesse for slikt?

– Nei, jeg tror det handler om å vekke interesser som allerede er der. Blant annet ved at de ser andre jenter søker seg til disse fagene.

– Start i barneskolen

Hamar og Lillehammer fikk besøk av prosjektet «Jenter og Teknologi» i fjor. Fredagens samling er den første i Gjøvik.

Linn Alicia Slora Kristiansen bemerker at dette bare er ett av de mulige virkemidlene for å lokke jenter til teknologifag.

– Koding bør inn på barneskolen fordi det kan være sentralt å fremme interessen på et tidlig stadium. Videre kan det være nyttig å styrke skoleverkstedet for å løfte praktiske fag og praksisretting av basisfag. Et annet moment er å styrke finansieringen og samarbeidet mellom næringslivet og skolene for bedre kvalitet i utdanningene, sier hun.

«Jenter og Teknologi» er for øvrig delvis finansiert med statlige midler. Regjeringen bevilget 3,5 millioner til det for inneværende år.

Kommentarer til denne saken