Gjennom mange år har vi i Oppland Bonde og Småbrukarlag (OBS) drøftet markedsforhold og økonomi i saue- og lammekjøttproduksjonen med Nortura. Økonomien i sauehold har gått sterkt tilbake de siste åra. Produksjonen ligger tilsynelatende høyere enn det markedet er villig til å ta unna, noe som er en del av et bilde der økonomien svekkes. Vi ser også at utviklingen av produkter har endret seg mye, siden den tid da utbudet av sau og lam i butikken bestod av «beintæla» fårikålkjøtt i kvitrima poser, og hele lammelår.

Norturas strategi for å bedre økonomien generelt, ser ut til å være nedlegging av slakteanlegg og overkapasitet. En såkalt effektivisert industristruktur. En oppgradert anleggsstruktur, tilpasset tilførsel og markedsforhold er viktig, men neppe den eneste veien å gå for å styrke økonomien.

For oss produsenter (leverandører OG eiere), er det flere hensyn å ta. Vi er prisgitt et godt salg på produktene Nortura tilbyr i markedet. Denne utfordringen ser det ikke ut til at Norturaledelsen ønsker å bruke ressurser på i vesentlig grad. I tillegg tøyes de dyrevelferdsmessige grensene gjennom stadig lengre avstand mellom slakteanleggene.

Konsernsjef Anne Marit Panengstuen sier i Bondebladet 13. august, at Nortura ikke ser behovet for en ny strategi for å styrke norsk sau og lam sin posisjon i markedet. Det vises til en nedgang i konsumet av sau/lam, med 1,5 prosent årlig. Konsumet av sau og lam har alltid vært betydelig lavere enn de andre kjøttslagene, både enkeltvis og samlet. Med en nedgang i forbruket på 15 prosent over en tiårsperiode, er det mildt sagt underlig at ikke markedsregulator har ønsket å arbeide for en strategi som øker forbruk og markedsandeler for sau- og lammeprodukter. Beitenæringa, som produserer mat på fornybare, lokale ressurser, står også overfor andre utfordringer som presser arbeid og økonomi. Med Norturas klare melding om at de ser utfordringene med svak lønnsomhet i sauenæringa som underordnet arbeidsområde, må vi konstatere at Nortura er i utakt med en stor gruppe av sine medlemmer/leverandører/eiere.

Vi mener også at det finnes en grense for når «effektivisert industristruktur» er nådd. Dette vil gjelde for alle dyreslag. Forbrukerne legger stadig større vekt på korrekte opplysninger om produksjonsmåte, dyrevelferd og kvalitet. En framtidsrettet anleggsstruktur kan bestå av desentraliserte slakterier, med korte transportavstander for slaktedyra. Dette er forenlig med en sentralisert industristruktur for videreforedling. Trolig vil transportkostnadene reduseres, da et vogntog tar betydelig flere slakteskrotter enn levende dyr. Gjennom dette vil en kunne ivareta en trygg matproduksjon, i størst mulig grad på lokale ressurser, over hele landet. Noe som igjen gir grunnlag for økt selvforsyning og matsikkerhet.

Vi ser fram til at arbeidet med å forbedre marginene og øke markedsandelen for sau/lam, skal gi utslag i økt utbetaling til sauebonden. Norsk sau og lam på sitt beste, er et bortimot reint naturprodukt.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter og gir uttrykk for skribentens meninger.