Gå til sidens hovedinnhold

Norsk skogbruk er miljøvern i praksis

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har spurt meg selv lenge, hva er det som gjør at naturvern blir religion? I NRK forleden ser jeg at EU vil forby flatehogst i de nordiske landene. Hvor kom dette fra?

Jeg har i mine 56 år sett på meg selv som en venn av naturen, «en skogvokter». Dette fordi jeg er glad i skogen og har lært at fotosyntesen, og karbonets kretsløp i naturen, er årsaken til at det er liv på jorda og at jeg sitter her i dag og skriver dette.

Men når slike nyheter presentert på NRK «EU vil forby flatehogst», da lurer jeg på hva slags krefter som har satt dette i gang. Når jeg tenker etter kan det være to muligheter; enten er det noen som vil oss vondt, noe jeg synes er lite sannsynlig - eller så har naturvern blitt religion.

De siste dagene har jeg registret at det hagler inn med kommentarer på Facebook, mange av disse kommentarene kommer fra de som er mine venner, de som også kaller seg naturvernere. Når jeg leser disse kommentarene blir jeg lei meg på deres vegne. De gir inntrykk av at skogbrukeren og skogeiere er hensynsløse forbrukere, nærmest rovdyr som ikke tar hensyn til noen og noe, de bare meier ned skogen.

Dere burde ta dere sammen! Disse skogbrukerne er også mine venner og de aller fleste av dem forvalter skogene våre etter den best mulig kunnskap som finnes til enhver tid. De er de virkelige naturvernerne. De som jeg kaller for «skogvoktere». Så, mine venner, dere som velger å kalle dere naturvernere, og som henger ut skogvoktere, om dere å lese dette bør dere skamme dere.

Jeg og mange med meg, «vi skogvoktere», har valgt å ha en kunnskapsbasert tilnærming når vi skal forvalte våre skoger. Vi har ikke latt oss fange i et religiøst bilde av naturen.

Naturen er i konstant endring, den endrer seg etter de forholdne som til enhver tid oppstår. Klimaendringer, som stormer, nedbør, økt temperatur og så videre. Da vi mennesker begynte med flateskogbruk, var det fordi vi i over 1000 år hadde drevet plukkhogst, tatt ut de beste individene, brukt dette til varme, bygge båter og hus, og lignende. Så kom befolkningsveksten på 1800-tallet og skogene begynte å tømmes. Vi hadde glemt å fornye skogene våre.

Da vi kom inn på 1900-tallet prøvde vi å hogge skogene tettere. (kontinuitetskog, som noen kaller det) Dette gikk svært dårlig, så fra mellomkrigstiden og etter andre verdenskrig utviklet vi flateskogbruk. Som egentlig bare er en etterligning av hva naturen gjør selv i en helt naturlig suksesjon, som når skogene brenner, båser ned eller råter; etterpå kommer det ny skog. Dette gjentar seg gang på gang.

Det vi gjør med flateskogbruket er at vi har tatt menneskene med i dette kretsløpet. Vi hogger små flater og tar med oss en liten del av karbonet, nemlig tømmerstokken, slik at vi kan erstatte vårt forbruk av fossile produkter. Vi putter dette karbonet inn i hele næringskjeden, vi bygger hus, brenner ved, lager klær og så videre. Til slutt går det tilbake til naturen og blir mat for nye planter. Dette kaller jeg karbonets kretsløp. I Norge har vi etter krigen plantet på disse hogstflatene over 3.000.000.000 trær.

Som jeg har sagt tidligere tror jeg på kunnskapsbasert bruk av skog. Vi har gjennom 100 år forsket på skog og registret utviklingen i skogen i Norge. Denne kunnskapen sier at i dag har vi flere gamle trær en for 100 år siden, vi har flere døde trær, vi har flere løvtrær, vi har flere trær av alle slag og vi har en større variasjon i alder i skogene våre enn vi har hatt på mange hundre år. Det er faktisk over tre ganger så mye skog i dag som det var i 1921. Så noe bra må det ha kommet ut av flateskogbruket.

Til slutt, kjære mine venner som kaller dere «naturvernere», jeg skjønner ikke hvorfor dere skal tråkke på de som utfører naturvern i praksis; skogvokterne. Spill heller på lag og bli med på å løse våre store klimautfordringer. Som min far sa; «den som itte gjør noe, får itte gjort noe gæli». Jeg velger å gjøre noe.

Ikke la dere bli lokket inn i «eventyrskogen» av religiøse grunner. Bli heller med oss skogvokterne. For oss er all skog et eventyr av kunnskap og muligheter.

Kommentarer til denne saken