Gå til sidens hovedinnhold

Norsk oljepolitikk bryter med Grunnloven

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Da regjeringen ga ut oljelisenser i arktiske havområder i 2016, sviktet de dagens barn, ungdom og alle fremtidige generasjoners grunnlovsfestede rett til et levelig miljø. Vi støtter Greenpeace Norge og Natur og Ungdom sitt søksmål mot statens oljepolitikk, som er helt ut av kontroll. (1, 2, 3)

Norsk klimapolitikk har historisk sett bestått av vakre ord om utslippskutt langt frem i tid, etterfulgt av liten gjennomføringsvilje når det trengs (4). I 2008 for eksempel, ble vi lovet 30 prosent klimagassutslippskutt relativt 1990-nivået innen 2020. Klimaforliket presiserte dessuten at to tredjedeler skulle tas på hjemmebane, og ikke gjennom kjøp av kvoter i utviklingsland (5). Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå, hadde de bare blitt redusert med 2,3 prosent i 2019. Istedenfor å holde våre folkevalgte ansvarlige for grove brudd på tidligere løfter, blir dette presentert som en prestasjon uten like (6).

Å lete etter mer olje, i verdifulle, unike og sårbare marine naturområder, på 2020-tallet, når verden er midt i en klimakrise, er veldig, veldig trist. Det er å kaste bort økonomiske ressurser, kloke hoder og viktig arbeidskraft som istedenfor kunne, og burde vært brukt på å bygge opp reelle grønne, løsningsorienterte og konkurransedyktige næringer i en fremtid der verden når målene fra Parisavtalen.

Det er grundig vitenskapelig dokumentert, blant annet av Oil Change International i en rapport fra 2016, at de allerede kjente reservoarene av olje, gass og kull sprenger karbonbudsjettet for 2-gradersmålet (7). Om vi skal holde den globale temperaturstigningen innen 1,5 grader Celsius, og klare å nå Norges egne klimamål på 50-55 prosent mindre klimagassutslipp innen 2030, innebærer det i praksis at de allerede utbygde oljeplattformene må innfinne seg med at betydelige tilgjengelige petroleumsmengder, må bli liggende i bakken.

4. - 12. november pågår Klimasøksmålet mot staten i Høyesterett. De siste årene har vi i økende grad sett lignende søksmål over hele verden, etter at engasjerte enkeltpersoner og organisasjoner har sett seg lei på hensynsløs klimapolitikk. I 2019 påla for eksempel den nederlandske høyesterett, sin nasjons myndigheter å kutte 25 prosent av sine utslipp innen utgangen av 2020 (8).

Får klimasøksmålet medhold i Norge også, er det en stor seier. Og da er det bare å brette opp armene for å få til en regjering som kan starte et samlende og meningsfylt arbeid for å ta vare på den stakkars planeten vår, og det vakre landet våres.

Kilder:

(1) https://www.nrk.no/norge/klimasoksmalet_-_-oljeutvinning-i-barentshavet-kan-vaere-direkte-ulonnsomt-1.13779518

(2)§112, https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17?q=GRUNNLOVEN

(3) https://www.nytimes.com/2020/11/05/world/europe/norway-supreme-court-climate-change.html

(4 )https://www.dagbladet.no/nyheter/gront-hap---brutte-lofter/72130747

(5) https://snl.no/Klimaforliket

(6) https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/laveste-klimagassutslipp-siden-90-tallet

(7) http://priceofoil.org/2016/09/22/the-skys-limit-report/

(8) https://www.nytimes.com/2019/12/20/climate/netherlands-climate-lawsuit.html

Kommentarer til denne saken