I disse dager er det blitt kjent at Staten går inn og kjøper ut sauebesetninger i Nord-Gudbrandsdalen, eller «omstiller» som det så fint heter. Hvordan gjør man det, hvorfor eller «hva i alle dager»? Jo, i disse dager, i usikkerhetens tid vil altså den norske stat kjøpe ut matprodusenter i bygder som ikke akkurat bugner av alternative arbeidsplasser. Detter er bygder som er til for norsk landbruk, og som kan produsere mat basert på norske ressurser. Norske ressurser gir oss også mattrygghet. Vi leker tross alt ikke landbruk her til lands.

I Nord-Gudbrandsdalen har det i mange år vært store utfordringer med jerv. Områdene her er store med vide vidder som er skapt er skapt for et godt og bærekraftig sauehold. I nettopp disse områdene har staten funnet ut at det er bedre å ha jerv enn å lage mat av gras, urter, lauv, vann og luft. Enklere blir det ikke. Skal vi ha en dyrehage med jerv og andre lumskheter i denne delen av vår vakre dal, eller hva er det de vil? Bedre blir det ikke når vi hører røster i miljødirektoratet sier at «områdene ikke skal beites i framtida». Hvorfor ikke en forvaltning som gjør at vi faktisk kan ha aktive sauebruk, for eksempel å forvalte etter bestandsmål? Til opplysning så er antall jerv langt over vedtatt bestand, så det er faktisk litt handlingsrom å boltre seg på for de som forvalter norsk rovdyrpolitikk.

De som er omstilt skal altså måtte slutte med sau, og for å si det; de har stått på for å unngå tap av sau og lam med blant annet radiobjeller på sauen, ekstraordinært tilsyn, fast gjeter, byråkrati og Gud vet hva. Så langt uten hell. Hva løser det å kjøpe ut en besetning med sau da naboen fortsatt har lys i fjøset? Ingen ting annet en akkurat for den sauen der og da. Jerven må ha mat, og den må ha akkurat så mye mat som antallet de er. Enkelt og greit. Dette er en stor fallitterklæring for norsk rovdyrpolitikk, og kanskje litt ekstra etter hva Hurdalsplattformen og en ny blank regjering ga oss i håp med økt norsk matproduksjon basert på norske ressurser.

Tenk i den globale verden vi lever i med økte matvarepriser og spenning med sjølforsyning av mat. Her til lands er vi som mange andre land avhengig av import, og heldigvis (muligens) har vi penger til å kjøpe, men det må være noe å kjøpe, og dessuten så er ikke dette løsningen for verden. Vi vet hva mangel av mat kan føre til. Vi kan tenke tilbake på 2011 og den arabiske våren som ga opptøyer blant annet på grunn av økte matvarepriser, og dermed matmangel blant vanlige mennesker. Og det er mange mennesker. Jeg vil kalle det arrogant at vi her i Norge ikke kan legge til rette for en større matproduksjon. Jeg nevnte den arabiske våren, men egentlig er det matmangel og sultkatastrofer hver dag i vår store verden. Vi behøver ikke se lengre en til bråket i Nederland den siste tiden med trussel om redusert landbruk på grunn av «tett landbruk/overbefolket land» og dermed stort utslipp av nitrogen i flere former. Nederland eksporter store mengder landbruksvarer til opplysning. Her til lands midt i matfatet har vi store utmarksressurser som kan utnyttes, men da må det legges til rette for det og ikke sette bonden i omstilling. Jeg hadde ventet meg litt mer fra dagens regjering, og jeg spør: hva slags politikk er dette? Hva vil så staten med dette vedtaket, og hva tenker de? Jeg venter spent på svar, og med meg mange andre sauebønder.