Gå til sidens hovedinnhold

Norsk industri 2.0 - grønn verdiskaping

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når regjeringen denne våren skal legge frem en stortingsmelding om verdiskapning fra energiressurser må grønn industriutvikling, strømnett og strømproduksjon ses i sammenheng. Kraftfylka mener en slik sammenheng vil gi bedre vilkår for bygging av ny kraftproduksjon og nett, og ikke minst bidra til at vi tar i bruk våre grønne konkurransefortrinn til å skape nye arbeidsplasser.

Det er positivt at elektrifiseringen av samfunnet går raskt framover, i form av at fossile energikilder erstattes av strøm. Det er behov for store mengder ny kraftproduksjon for møte behovet for å elektrifisere transportsektoren, sokkelen, industriprosjekter og samtidig legge til rette for ny kraftforedlende industri, som batterifabrikker, hydrogen og datasentre. Det er også viktig å få ned strømforbruket, som er blant Europas høyeste. Ny teknologi vil gjøre strømbruken mer effektiv. På den måten kan fornybar kraftproduksjon og nye grønne arbeidsplasser gå hånd i hånd.

NVE har beregnet at vi innen 2050 vil trenge 23 TWh mer kraft, og dette vil kreve investeringer i kraftnettet på mellom 9 til 16 milliarder kroner. Det er store regionale forskjeller på hvor sterkt strømnettet er, og over hele landet er det områder som må oppgraderes for å sikre at forbruket får tilstrekkelig nettilgang, som en forutsetning for ny utvikling. Verdiskaping og arbeidsplasser i et grønt skifte er avhengig av en energiomlegging fra fossil til fornybar energi, og det vil kreve både økt fornybar produksjon og investeringer i kraftinfrastruktur. Strømnettet er kostbare å utbedre, og tar lang tid også etter at konsesjonsbehandling og investeringsbeslutninger er på plass.

Det regionale strømnettet i Innlandet er i utgangspunktet godt dimensjonert, og det meste av elektrifiseringen tilknyttet veitransport vil kunne absorberes av det eksisterende nettet med mindre tiltak. Strømnettet nært kunden blir lokalt påvirket av blant annet ladebehov for elbiler og -busser. Stort forbruk til industri og større næringsvirksomhet vil utløse behov for til dels tid- og kostnadskrevende tiltak i strømnettet. Det må løses i samarbeid med kunden, med ordinær konsesjonsbehandling og etter avklaringer med Statnett.

For å kartlegge behovet for mer strømnett må vi ha en større regionvis utredning av behovet for nett og kraftproduksjon i tilknytning til elektrifisering og ny industri. Dette arbeidet må gjøres i samarbeid mellom nettselskapene, kommunene og fylkeskommunene.

For å få til en utbygging av fornybar energi må vi satse på flere typer kraftproduksjon. Det vil gjelde vannkraft, vindkraft på land og til havs, solkraft, og andre potensielle former for energiproduksjon. For å få aksept for denne nye industrireisingen er det behov for en ny samfunnskontrakt mellom staten, utbyggere og lokale og regionale myndigheter. Ordningene for vannkraftverk sikret en storstilt satsing på vannkraft i perioden før vi fikk utvinning av petroleum i Norge. Dermed sikres en stor andel av verdiskapingen fra vannkraft til innbyggerne i området der kraften produseres. Dette har sikret stor oppslutning og gitt tilbake midler til næringsutvikling i områder som benyttes til kraftproduksjon.

Verdiskapingen fra kraftproduksjon har de siste årene i for liten grad tilfalt lokalsamfunn som avgir sine naturressurser til fordel for storsamfunnet. På skatteområdet har grunnrenteskatten økt mye, mens de lokale ordningene har stått ujustert. Det er svært få lokale kompensasjonsordninger innen vindkraft, og de som er har blitt redusert. Det haster med å finne løsninger som øker energiproduksjonen og bedrer nettkapasiteten. Siden innbyggerne er avgjørende for å skaffe aksept for kraftutbygging må lokale og regionale myndigheter tas med på råd og lokalsamfunn må få en rettferdig kompensasjon.

Kommentarer til denne saken