Gå til sidens hovedinnhold

Norge trenger ikke EØS

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Brexit-avtalen har ikke overraskende skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre. Britene har fått på plass en god avtale for sitt land, hvor de har gjenerobret sjølråderetten. Ved framtidige forhandlinger med EU, vil England møte EU, som likeverdige parter, og vil stå utenfor EU-domstolen. Brexit har vist oss at det finnes et klart bedre alternativ til EØS-avtalen, et spor som Norge oppfordres til å følge

Det som ikke er så lett å forstå, er at ja-siden i Arbeiderpartiet i Innlandet, representert ved fylkestingstingsrepresentant Bjørn Jarle Røberg-Larsen, 15. januar serverer et kraftig forsvar for EU og EØS. Gammel retorikk gjentas med påstander om at det vil bli en undergang for velferdsstaten, det norsk næringsliv og norske arbeidsplasser, om vi ikke slutter oss til EU.

Gjennom to folkeavstemninger har det norske folket sagt fra at vi ønsker ikke å bli et EU-likt samfunn. Vi ønsker å være herrer i eget hus. Det budskapet ser ikke ut til å nå inn til Rødberg-Larsen?

Det har vært liten respekt på ja-siden for resultatene av disse folkeavstemningene. Det er særlig EØS-avtalen som har gjort at vårt «hjemlige problem lever videre», som Røberg-Larsen skriver.

Rødberg-Larsen erkjenner at etter 27 år med EØS-avtale, lever den sosiale dumpingen og løsarbeidersamfunnet videre, transportbransjen blir utkonkurrert på lønninger som ofte er lavere enn minstelønningen i EU på tredjelandsprinsippet, lave stillingsbrøker, tilkallingsvikarer, bruk av bemanningsbyråer og midlertidige ansettelser presser norske lønns- og arbeidsvilkår og pensjonsordninger ned.

Røberg-Larsen peker her - på en utmerket måte, på ett av de helt sentrale områdene hvor EØS-avtalen har påført arbeidstakerne her i landet, helt uholdbare arbeidsforhold og framtidsutsikter. Listen kan forlenges med at EØS–avtalen på en negativ måte har påført folk og land tunge saker innenfor jernbanedrift, finanstilsyn, og styringen over det norske kraftmarkedet for å nevne noen viktige saker.

Røberg-Larsen hevder at dette kan vi gjøre noe med. Men han unnlater å nevne hvordan, og/ eller hvilke lovhjemler man har i EØS-lovverket som muliggjør det. Det gjør han selvsagt ikke - fordi slike virkemidler ikke finnes.

Overrasket blir man ikke, for Stortinget er omtrent eneste plassen i landet med overvekt av EU-tilhengere. Det kan vi gjøre noe med gjennom at flertallet av velgerne får inn Nei til EU-kandidater på Stortinget ved høstens Stortingsvalg!

At høyresiden i Arbeiderpartiet så til de grader vil knytte sin sjel og politikk til det markedsliberalistiske EU, fører helt galt av sted for vanlige arbeidsfolk, noe som er svært tragisk. I Norge, på samme måten som i de fleste andre EU-landene, registrer vi at de sosialdemokratiske partiene er i ferd med å utslette seg selv. Store deler av arbeiderklassen er i ferd med å kanalisere sin frustrasjon, og sitt opprør, over på høyrepartier og høyrestyrt bevegelser. Det kan føre landet ut i svært uheldig uføre, og en farlig utvikling det er vanskelig å holde styring på.

Oppland Nei til EU mener vi må arbeide for å bli kvitt EØS-avtalen.

Kommentarer til denne saken