Gå til sidens hovedinnhold

Norge som elektrisk energiland.

Artikkelen er over 2 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Odd Handegård er veteran i debatten om kraftproduksjon; men han er for upresis, når han i innlegg datert 15. juli ikke skiller mellom kullkraft og gasskraft: I Storbritannia har det i senere år vært omfattende omlegging fra kullkraft til gasskraft, basert på billig naturgass fra britisk og norsk kontinentalsokkel. Viktig sidevirkning av denne omleggingen er betydelig reduksjon av CO₂-utslippene i det landet.

Med stigende gasspris og «modning» av vindkraftteknologien, har vindkraft nå kommet opp som godt alternativ til enda mer gasskraft, så nå monteres det mange vindturbiner også langt ute i grunn del av Nordsjøen. I den grad vindkraften kommer i stedet for gasskraft «bremser» den utvinningen av naturgass, så forekomstene i britisk og norsk sokkel vil vare lengre.

Når andelen vindkraft blir stor, kan det i tidsrom med sterk vind bli «overproduksjon» av slik kraft, som det ikke blir bruk for i Storbritannia. Å lagre «overproduksjon» i digre batterier – til tidsrom med «underproduksjon» av vindkraft – blir neppe aktuelt, fordi prisene på batterimetallene litium og kobolt antakelig vil stige noe.

Stor mengde vindkraft fra Nordsjøen kan ledes inn til Norge, i stedet for til andre land ved Nordsjøen. Her kan den brukes til å pumpe vann opp til fortrinnsvis eksisterende høytliggende magasiner, så dette vannet kan brukes til ekstra kraftproduksjon, i (senere) tidsrom med svak vind og lite vindkraft i Nordsjøområdet.

Aktuell restriksjon for slike pumpekraftverk er at de ikke kan pumpe opp saltvann fra fjord, så de kan bygges bare der det kan skaffes tilstrekkelig vann til pumping fra lavtliggende magasin eller stor elv. Dermed må det nok mange steder bygges «effektverk» i stedet for pumpekraftverk.

Med mange «effektverk» – med stor produksjon for eksport i tidsrom med svak vind i Nordsjøområdet – blir det stor netto eksport av vannkraft, som må erstattes med annen kraftproduksjon her. Dermed kan det bli mye vindkraftutbygging også i Norge, og store inngrep særlig i kystnaturen.

Handegård har nok rett, når han hevder at det ikke går an å kutte ut både kjernekraft og «fossil» energi: Hvis vi vil «redde» klimaet, så må vi nok gjøre mye for å erstatte «fossil» energi med sol-, vind-, vann- og kjernekraft. Mange inngrep i kystnaturen på Vestlandet kan unngås, med å bygge ett stort kjernekraftverk nær Vamma vannkraftverk i Østfold: Der kan mye vann under naturlig trykk i tunnel fra Øyeren brukes som kjølevann, så vannpumper – som kan svikte – unngås.


Kommentarer til denne saken