Gå til sidens hovedinnhold

Norge og Handelsavtalen fra 1973

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

EØS-avtalen er kanskje en fanesak for Høyre nå i begynnelsen av valgkampen? Jeg vil imidlertid for partiets del håpe at de har bedre kort på hånden. Jeg vil avslutte meningsutvekslingen med Kari-Anne Jønnes ved å trekke fram noen momenter.

Handelsavtalen av 1973 står fast, men den må selvsagt moderniseres på grunn av nye varetyper og ny industriell teknologi samt at nye medlemsland er tilsluttet EU siden 1973. Når Høyre viser til at England hadde problemer ved utmeldingen av EU, var det på grunn av at England ikke hadde en slik handelsavtale som vi har. De måtte gjennom harde forhandlinger, hvor EU gjorde det så vanskelig som overhodet mulig for at utmelding ikke skulle skje. Vi kan trekke oss ut med ett års varsel og automatisk videreføre en allerede inngått handelsavtale.

I sitt innlegg i OA den 27. januar viser Kari-Anne Jønnes stor forståelse for bøndenes situasjon. Men både fiskeriene og landbruket har et importvern i vår handelsavtale av 1973 – det er ikke snakk om noen frihandel for disse produktene, slik Jønnes hevder. Det er imidlertid grunn til å undres over at regjeringen stadig åpner opp for mer og mer import av landbruksvarer fra EU når det annethvert år forhandles med EU i henhold til EØS-avtalens artikkel 19, som åpner for forhandlinger om landbruksvarer. Tidenes største handelsunderskudd med EU på landbruksprodukter var i 2020 hvor vi importerte landbruksprodukter fra EU til en verdi av 18 milliarder kroner.

Jønnes roser EU for at vi får smittevernutstyr og vaksiner til Norge. Ja, det skulle bare mangle. På grunn av EØS-avtalen måtte vi legge ned det statlige Norsk Medisinaldepot i 2001. EØS-reglene godtok ikke et statlig monopol. Det måtte delprivatiseres, og senere ble det solgt til det tyske selskapet Celsio AG, som riktignok har to små avdelinger hhv. i Oslo og i Harstad. Et medisinaldepot, slik vi tidligere hadde, det satte EØS-avtalen en stopper for. Og nå står vi nærmest i takknemlighetsgjeld til Tyskland som er villige til å selge oss vaksiner og smittevernutstyr. Akkurat nå skulle vi mer enn gjerne hatt vårt eget medisinaldepot.

Jeg skrev i mitt forrige innlegg at Jønnes hadde rett i noe – og da tenkte jeg blant annet på studentutveksling, deling av forskningsresultater og kulturavtaler, med videre De samme avtalene kan vi også inngå om vi velger å stå utenfor EØS-avtalen. Når jeg trakk fram EØS-kontingenten på 8,5 milliarder kroner så var det mer med tanke på det store pengesluket som forsvinner i et gigant-byråkrati.

Dersom vi trår ut av EØS-avtalen kan staten fritt støtte næringslivet etter sine egne regler, vi kan bestemme våre egne strømpriser, våre egne regler innen finans og økonomi og vår egen jernbanepolitikk, og vi behøver heller ikke forholde oss til et anbudsregime – bare for å nevne noe. Og samtidig er vi altså sikret frihandel på industrivarer i det europeiske markedet. Det er veldig rart at Høyre betrakter EØS-avtalen som et distriktspolitisk virkemiddel.

Kommentarer til denne saken