Gå til sidens hovedinnhold

Norge mangler over 20.000 vernepleiere

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvorfor mister tusenvis av unge muligheten å studere vernepleie hvert eneste år? Vi må utdanne flere for å få ned vernepleiermangelen.

Det gode samfunnet kommer ikke av seg selv. Den norske velferdsstaten er bygget stein på stein i generasjoner slik at alle skal kunne føle seg trygg. Gode velferdstjenester handler om rett kompetanse. I Norge vet vi at helsepersonellet og sosialarbeiderne har den kompetansen de trenger den dagen innbyggerne trenger hjelp. Under koronapandemien ble det akutt behov for flere helse- og sosialarbeidere.

Vernepleiere er både sosialarbeidere og autorisert helsepersonell. Denne unike kombinasjonen gjør vernepleiernes kompetanse til en viktig ressurs for velferdsstaten. Dessverre har vi for få.

Allerede før krisen manglet Norge over 20.000 vernepleiere. Ifølge Nav var vernepleiere den tredje mest etterspurte yrkesgruppen i fjor. Likevel ble det kun opprettet 100 nye studieplasser på vernepleierutdanningen.

Utdanningen ble opprettet spesielt for å bistå personer med utviklingshemming. FO og flere brukerorganisasjoner anbefaler at over 70 prosent av de ansatte tjenestene som skal bistå dem har relevant høyere utdanning, i dag er kun 10 prosent vernepleiere.

I 2016 uttalte Helsetilsynet at «forholdene ikke kunne vært verre» i disse tjenestene og pekte på manglende kompetanse som en av årsakene. De avdekket samtidig brudd på FN-konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne. Så hvorfor utdanner vi ikke flere?

Vi utdanner om lag 1000 vernepleiere hvert år, mens det står tre ganger så mange på venteliste. I Innlandet blir kun 120 tatt opp av om lag 3000 søkere (2020). Det betyr at mange mister muligheten til å studere vernepleie.

Dette er ungdom som kunne bidratt i helse- og sosialsektoren. Vernepleierne er ettertraktet og får fort jobb etter endt utdanning. I mars skrev TV2 om kommuner som sliter med å rekruttere vernepleiere, fordi det er så få.

Det mangler ikke på historier hvor vernepleiermangel har fått alvorlige konsekvenser. I rapporten Ingen tid å mistekonkluderer FO og NAKU med at tjenestene ikke er faglig forsvarlige, slik de er i dag. Det vi mangler er politisk vilje og handling.

Gode velferdstjenester handler om kompetanse, men det gode samfunnet kommer ikke av seg selv. For å gi alle lik rett til trygghet, og for å være trygg på at alle har like rettigheter, trenger vi flere vernepleiere. FO anbefaler at 70 prosent av de ansatte i tjenester til utviklingshemmede har relevant høyere utdanning, hvor hovedvekten bør være vernepleiere.

Da trenger vi en opptrappingsplan for vernepleierstudiet. Politikerne må anerkjenne vernepleiermangelen og stå opp for tryggheten til alle innbyggerne sine. For å sikre rekruttering i fremtiden må lønnsnivået gjenspeile behovet for vernepleiere.

Det er et paradoks hvordan de samfunnskritiske yrkene ble hengende etter lønnsmessig under krisen. Stortingsvalget til høsten er vår sjanse til å sette vernepleiermangel på dagsorden og vise heltene hvor verdsatt de er.

Husk det når du står i valglokalet til høsten.

Kommentarer til denne saken