Den 10 april 2019 skrev jeg et debattinnlegg i OA der jeg stilte spørsmålet om verden var fredeligere før. Svaret var, basert på tall og fakta, nei – snarere tvert imot. Siden 2019 har derimot verden forskjøvet seg i feil retning. Kanskje de mest alvorlige sett med vestlige øyne; Interne stridigheter i USA som nå er fulgt opp av den mest alvorlige konfliktsituasjonen Europa har sett siden andre verdenskrig. Tradisjonelle territoriale kriger der nasjoner går til angrep på sine naboer var allikevel ikke en del av tilbakelagt Europeisk krigshistorie. Vår nettverksbaserte verden kan nå følge brutal krigføring fra den enkeltes mobiltelefon inne i Ukraina ved hjelp av alt fra tradisjonelle nyhetsformidlere til en app som opprinnelig er ment til å dele videosnutter av ungdom som danser etter popsanger.

I juni 2019 la NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg fram nye tall som viste at Norges brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar var på 1.7 %. Mange milliarder kroner må derfor opp til NATOs felles mål om å bevege seg mot to prosent av BNP i 2024. I 2019 lå vi dermed på 13 plass i alliansen i bruk av BNP til forsvar. I 2021 viser en oversikt fra NATO at Norge fremdeles ikke ville havne på NATOs 2 %-mål. I god tradisjon bruker USA mer enn oss med 3,52 % av sitt BNP, mens de øvrige NATO landene bruker 1,7 %. Med andre ord, Europa setter fremdeles sin lit til at USA bærer mye av ansvaret for militær bistand hvis alliansen blir angrepet. Vi er farlig nære en slik situasjon nå.

I artikkelen fra 2019 viste jeg til sju norske unggutter som møtte en overmakt av tyske styrker i sine utdaterte Gloster Gladiator jagerfly sør for Oslo i morgentimene 9 april. I 2022 har vi heldigvis startet med å erstatte aldrende F-16 jagerfly med toppmoderne F-35, men lyspunktene sett med norsk forsvarsevne er det dessverre ikke mange av. I 1940 hadde vi også kjøpt nye fly, men disse lå fremdeles umontert, og forble ubrukt.

Mens Russland går til krig i Ukraina, legger Norge ned flere forsvarsbaser. Ved nyttår forlot blant annet de siste jagerflyene basen i Bodø. Alle jagerfly og maritime overvåkingsfly skal i nord kraftsamles på ett sted. Man må spørre seg om det er riktig å legge alle eggene i en kurv – på Evenes. Norge har tydeligvis ikke penger til forsvar, og dermed ble både Bodø og Andøya lagt ned.

Jeg er svært bekymret over at vår forsvarsevne, dersom det skulle bli krig, er meget begrenset. I sum kan vi potensielt ha et forsvar som kan vinne en innledende trefning mot russiske styrker. Gjennom en slik trefning kan vi ha tømt vår forsvarsevne. Da er det over. Likhetstrekkene til de sju Gladiatorene over Fornebu den 9 april 1940 er skremmende høy. Vi er i ferd med å gjøre samme feil som i årene som ledet til 1939 og Tysklands invasjon av Polen. Norsk forsvarsevne er ikke tilstrekkelig i den forverrede

sikkerhetspolitiske situasjonen vi nå opplever. Når til og med Tyskland nå informerer om at de skal nå 2 % av BNP kan vi ikke lenger forvente å være gratispassasjerer. Vi er sannsynligvis det rikeste landet i NATO, og da er det rimelig at hvis vi skal hjelpe oss må vi også stille opp med det vi har mest av – penger. Vi kan ikke lenger late som, stikke hodet i sanden, eller lukke øynene for realiteten av 2022. Russland invasjon av Ukraina er en så tydelig beskjed om å snu denne trenden som det er mulig å få. Gitt USAs interne

stridigheter der en stor andel av befolkningen er innsauset i konspirasjonsteorier kan vi heller ikke lenger stole blindt på en framtidig garanti for at vår frihet og selvstendighet kommer fra andre siden av Atlanterhavet. Det er vel å merke et håp om at Putin har gitt både USA og NATO en gavepakke. I stedet for splittelser så forener vi oss når kriser oppstår.

Norge må nå øke BNP til forsvar til minimum 2 %. Vi kan ikke enda engang være naive og la Norges frihet og selvstendighet ligge tungt på skuldrene til sju norske unggutter.