Noen tanker om ungdomsskoler i Gjøvik by

Av
DEL

MeningerGjøvik bykommune ble storkommune da Gjøvik slo seg sammen med herredskommunene Vardal, Biri og Snertingdal i 1964. Ungdomsskolereformen innebar at obligatorisk 9-årig ungdomsskole skulle erstatte 7-årig folkeskole, 1-2-årig framhaldsskole og 3-årig realskole. Det tok nærmere ti år før alle deler av storkommunen Gjøvik fikk sine ungdomsskolebygg, og ungdomsskolereformen kunne gjennomføres i perioden1973-1975.

Det ble spøkefullt sagt at tre ledende Ap-politikere fikk hver sin nye skole: Aasmund Tangen (Vardal u-skole i Hunndalen i 1965), Vidar Westlie (Bjørnsveen u-skole i Nordbyen i 1973) og Martin Stikbakke (Kopperud skole i Sørbyen i 1975). Det forelå også flere forslag til tomter for bygging av ungdomsskoler i byområdet: Sogstadjordet, Thomasdalen og Rambekk/Vindingstad. Skolene ble bygd der det var god plass til uteområder, og både skolebygninger og uteanlegg ble brukt av lag og foreninger etter skoletid, i tillegg til uorganisert lek. Snertingdal og Biri fikk også sine ungdomsskoler i dette tidsrommet. Ungdomsskolen ble bydelens og bygdas samlingspunkt og aktivitetshus.

Vardal og Bjørnsveen ble rene ungdomsskoler med 7.-9.trinn, mens Kopperud ble en 1.-9.-trinnsskole med eget ungdomstrinn. Gjøvik skole i Sentrum fikk også 7.-9.trinn. Elever fra barneskolene, i byområdet og tidligere Vardal kommune, ble fordelt på u-skoler etter hvilke barneskolekretser de tilhørte. Kopperudelevene fortsatte som u-skoleelever på Kopperud. Ungdomsskoletrinnet ved Gjøvik skole ble etter hvert lagt ned, og elevene ble fordelt mellom Vardal og Bjørnsveen.

Elever fra Vindingstad skole ble lenge delt mellom Vardal og Bjørnsveen. I dag begynner alle elevene fra Vindingstad på Vardal, mens elevene fra Gjøvik fortsetter på Bjørnsveen, med noen tilpasninger. Elever fra Vindingstad, med lang skolevei til Bjørnsveen/Vardal, har fått fri skoleskyss og buss fra Sørbyen til Hunndalen eller Nordbyen via Sentrum. Det har ikke vært plass til Vindingstad-elever på u-trinnet ved Kopperud skole i Sørbyen. Å utvide Vindingstad til en 1.-10.-skole med u-trinn er vel heller ikke aktuelt?

Vardal var i sin tid en moderne skole med klasserom, grupperom og velutstyrte spesialrom, med gymsal og svømmehall inni selve skolebygget. Den første Bjørnsveen u-skolen ble bygd som landskapsskole med åpne undervisningsarealer og spesialrom, og med idrettshall og svømmebasseng i Tranberghallen. U-trinnsbygget på Kopperud ble også bygd med åpne løsninger. Den nye Bjørnsveen u-skole (2010) ble bygd som en base-skole med store arealer arbeidsbaser, formidlingsrom, spesialrom og innendørs fellesrom. Nye pedagogiske læringsplattformer og politiske vedtak krevde nye arbeidsmetoder og andre fysiske romløsninger.

De store utendørsanleggene til felles aktiviteter og kroppsøving har u-skolene i skog og mark, skianlegg og nærmiljøanlegg, idrettsparker og idrettshaller, innen rimelig gangavstand fra skolene. I Sentrum ligger: Kinoen, Biblioteket, Vitensenteret, Gjøvik gård, Fjellhallen og Mjøsstranda som kan nås til fots eller med sykkel. Gjøvik stadion, Fastland friluftsområde og Bassengparken ligger også sentralt i byområdet. Penger til bybussbilletter har ikke ligget inne i skolenes budsjetter. Her har u-skolene hatt flere gode arenaer i Sentrum, som kanskje kunne ha blitt brukt enda mer i løpet av skoleåret? Læreplanene L74, M87, L97 og KL06 la alle vekt på å bruke nærmiljø i undervisningen.

De nye læreplanene ligger snart klare til bruk, og de gir rom for undervisning og læring inne og ute, på nettet i klasserommet og kantina, eller i byen, i marka eller hallene. Det skal læres mer og bedre, inne og ute. Hva tenkes i Gjøvik kommune om framtidas ungdomsskoler i byområdet når det gjelder de fysiske rammebetingelser og mulige læringsarenaer? Det nevnes: økonomisk innsparing, dårlige skolebygg, færre u-skoleelever, robuste fagmiljøer, byutvikling, urbanisering, digitalisering, signalbygg, realfagssatsning m.m. Økonomi, skolebygg, pedagogikk og samfunnsutvikling i en skjønn og uklar forening.

Nye store ungdomsskoler? Skal Vardal rives for å gjenoppstå på nabotomta, eller bygges ny ved Vardal idrettspark, som blir berørt av ny rv4? Skal Vardal og Bjørnsveen slås sammen til én stor ungdomsskole i området Sogstadskogen/Sogstadjordet/Bassengparken? Hva med å gjøre Gjøvik skole til den andre store ungdomsskolen der den ligger i dag, og bygge ny barneskole i Sentrum, hvis det trengs? Kan to ungdomsskoler på hver sin side av Hovdetoppen med kort vei til det meste, når elevene bruker el(sparke)sykler og får gratis bybuss, være framtidsrettet?

Mine erfaringer som tidligere lektor i u-skolen, forelder til tre voksne gutter og en gang skoleelev, er at 20-24 elever i hver klasse og 80-100 elever på hvert trinn har vært greit. For mange elever på trinnet, overfylte klasserom, mangel på rom og lite plass har vært krevende for lærere og elever. I dag har alle elever i utgangspunktet krav på individuell tilpasning – og å bli sett og verdsatt, noe som krever mye tid til faglig tilrettelegging, underveisvurderinger, tilbakemeldinger, oppmerksomhet og omsorg av lærerne. I tillegg legges det stor vekt på et godt psykososialt miljø og trivsel. Tre ungdomsskoler i byområdet med 250-300 elever på hver skole bør vi ta oss råd til! Jeg tror ikke potensielle tilflyttere fra større norske byer, eller mindre bygder, lar seg imponere av for store u-skoler – iallfall ikke Norges største ungdomsskole!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags