– Jeg har møtt utbyggere som synes at alle disse kravene fra kommunen kan være brysomme og kostnadskrevende, sa Gjøviks kommunedirektør Kari Sollien fra scena, og sa med det noe om behovet for at Byutviklingskonferansen i år i sin helhet var viet temaet byutvikling for unge.

En problemstilling som hadde trukket deltakere helt fra Kongsvinger til en rekke mer nærliggende kommuner. Alle på jakt etter konkrete tips til hvordan bremse forgubbingen i Innlandet. For befolkningsutviklingen det siste tiåret har tvunget fram en ny bevissthet om sammenhengen mellom innbyggere i yrkesaktiv alder og velferdstilbud. Kommunene og politikerne må legge planer for hvordan beholde og vinne yngre innbyggere. Det er kjempeviktig – og kjempevanskelig, fordi det handler om alt fra barnehagetilbud og oppvekst til variert boligtilbud, fritidsaktiviteter og jobbmuligheter.

Selv har jeg nå vært både tilflytter, ung voksen, nyetablerer, småbarnsmor, tenåringsmor, og gjenetablerer i Gjøvik. Gjennom disse fasene må jeg tilstå å ha vært usikker på hva som egentlig er Det Langsiktige Målet for byen min, ut over å fortettes.

Hvordan skal egentlig Gjøvik by utvikles, målrettet for de ulike livsfaser? Hvor langt er man kommet i den planen, og hvordan synes man dette arbeidet går?

Vi trenger at noen viser vei, og det må være kommunen. Det er kommunen som setter rammene for hvor, hva og hvordan det kan bygges. De kravene må ikke være så himmelhøye at utbyggerne tar pengene sine med seg et annet sted, men må samtidig være så faste og gjennomtenkte at all nybygging er et skritt på veien i den langsiktige utviklingen kommunen, de folkevalgte – og derigjennom innbyggerne ønsker. Og så må selvsagt kommunen gå foran i utviklingen av uterommet når de bygger selv.

Ingerid Helsing Almaas fra DOGA snakket på konferansen om hvordan hun mener utbyggere i Oslo i for stor grad har fått utvikle investeringsobjekter framfor gode bomiljøer og byrom. Det er en tankevekker, når vi samtidig fikk høre Gjøviks Aurora Hanssen (12) som synes det er urettferdig at Gjøvik mangler fine lekeområder for større barn, og Kaja Elton Myhrby (14) som ønsker seg et alternativt sted å henge framfor CC.

De ber ikke nødvendigvis om så mye, men de må lyttes til, ungdommene. Byutviklingskonferansen viste at det finnes verktøyer for å finne ut hva både de yngste og de litt eldre mener, hvor de oppholder seg, og at det er mulig å bygge videre på helt lokalt handlingsmønster og konkret engasjement. Det handler om å ta neste generasjon på alvor. For at de skal ha en så god oppvekst, at de har lyst til at deres egne barn skal vokse opp her.

Om noen av de 300 deltakerne med makt og mulighet til påvirkning gikk hjem fra Byutviklingskonferansen med den erkjennelsen, er hensikten oppnådd.