I rosenes hage

Av
Artikkelen er over 18 år gammel

– Hvordan jeg får tid til å sove? Det verste er at jeg trenger mye søvn, og det føles så bortkastet, sier mannen som i tillegg til fulltidsjobb bruker mellom 30 og 40 timer i hagen – hver sommeruke. Dag Lyngar er oppslukt av hageroser, og har 500 å ta seg av til daglig.

DEL
Monumentale Nes kirke hviler i ettermiddagsolen og er det naturlige blikkfang i den vakre utsikten fra Soplimsroa på Kapp. Men det er faktisk ikke det første øynene finner hvile på her nede, langs ei bortgjemt gutu ved Mjøsa. Til det er hagen til Dag Lyngar for praktfullt bevitnende om at juli faktisk er her.
Vi sanser en essens av sommer.
De virile duftene endrer seg for hver rose vi passerer, noen har mer å by på enn andre. Enkelte roser er i ferd med å blomstre av, andre knopper sprengklare for å møte verden.
– Normalt ville hagen vært på sitt vakreste i disse dager, men regnværet har forsinket alt. Tipper det skjer i neste uke, sier mannen bak oasen, Dag Lyngar (59).
Søndag er han en av ti i Østre Toten hagelag som har «åpen hage» for interesserte. Flere hundre vil ta disse hagene i nærmere øyensyn. Men Lyngar er forlengst blitt vant til tråkk i hagen.
– Jeg vet ikke hvor mange tusen jeg har tatt imot gjennom årene. På godt og vondt. Det kan være slitsomt til tider. Folk kommer fra hele landet, utlandet også forresten, og noen forventer at jeg står på pletten til enhver tid. Enkelte ganger får jeg busslass med folk som bare vandrer gjennom hagen, bare for å se på noe pent. Det artige er når folk er oppriktig interessert i roser og spør og graver litt.
Så Lyngar har måttet lære seg til å si høflig nei.

– Det var en tid jeg begynte å glemme navnene på rosene. Og slik skal det ikke være. Man skal jobbe med hagen, kose seg med plantene og holdt ting ved like, også kunnskap.
Og Lyngar har noe å holde rede på. 400 forskjellige roser har han fått plass til i sin hage, til sammen 500 roser. Og disse steller seg ikke selv.
– Jeg bruker mellom 30 og 40 timer i uka i sommermånedene, i tillegg til jobb. Så da ligger det vel i kortene at jeg finner mye helsebot og sjelefred i dette.
Dagene blir fort for korte, og det føles meningsløst å skulle sove bort så mange timer. Dag Lyngar gleder seg i søvne til å stå opp og starte neste dag, i helgene tar han gjerne fatt i sju-tida om morgenen.

Naturinteresse Og skulle han få nyss om en attraktiv rose å oppdrive, setter han seg gjerne i bilen og kjører Risør eller Haugesund for å handle.
– Ok, jeg har vel en samler i meg. Roseinteressen har vel ellers sitt utspring fra en ekte naturinteresse, som viste seg allerede fra guttedagene i Meråker. Vi som driver mye med hage, har nok et behov for å ta med oss litt natur hjem. Og ikke minst er det en måte å utfolde seg kreativt. I hagen er du din egen sjef. Du kan gjøre absolutt hva du vil. Hvis du ser rundt deg, finnes det ikke et rektangulært rosebed. De er buet, runde, ovale, forteller mannen som om vinteren sitter i annekset sitt og skisserer nye planer for hagen. Om han ikke sitter ved datamaskinen og kommuniserer med andre likesinnede.
– Det finnes utrolig mye på nettet for hageinteresserte, sier han.
– Her er en av favorittene mine. Charles Austin. Merkelig nok er menn fascinert av denne rosen. Kvinner går rett forbi. Kjenn på lukten...
En svulstig okergul rose slipper sin fruktige duft ut i sommerlufta.
– Jeg har fått en del roser personlig av engelskmannen David Austin. Denne spesielle vet jeg han har kalt opp etter sin far.

Vi passerer en Ingrid Bergman, kåret til «årets rose» på en verdenskongress. Den dyprøde rosen er som stjålet ut av en frierbukett.
– Litt for vulgær for min smak. Jeg liker best de typiske hagerosene, sier Lyngar og forteller at Ingrid Bergman egentlig står i ei bøtte under jorda, slik at han enkelt han ta henne inn om vinteren.
– Mine favoritter? Skal vi se... Vil du ha ti på topp?
Lyngar formelig koser seg med spørsmålet.
– Etude, en klatrerose. Eyepaint, en knallrød buskrose med hvitgul midt. Alchymist. Therese bugnet. Rosa pendulina, fordi det er den første som blomstrer om våren og fordi den er kjempehardfør. Rosa helenae Hybrida. Charles Austin. Constance spry, en klatrerose fra Austin. Cuthbert Grant. Og, skal vi se... jeg må ha med en historisk rose. Tuscany Suberb, en gallicarose som var kjent lenge før Kristus tid.
Men ikke alle er for nybegynneren. – Skal du prøve deg med roser, skal du ikke kjøpe hva som helst. De billigste er som regel søppel. En god roseplante koster rundt hundrelappen. Prestegårdsrosene er flotte og tåler mye. Det samme med Hansaland og Rosa robusta, vakre hybrider av Rosa rugosa, forklarer rosesamleren i Soplimroa.

Artikkeltags