Gå til sidens hovedinnhold

Nesten ikke til å tro?

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I lederen i Oppland Arbeiderblad (OA) den 30. juni 2021 fremmes flere kritiske synspunkter knyttet til at Innlandet politidistrikt ikke ønsker å gi informasjon om den pågående etterforskningen i en større narkotikasak som ses i sammenheng med den internasjonale operasjonen «Trojan Shield» ledet av FBI.

OA uttrykker at det må høre til sjeldenhetene at politiet får fengsle folk i ukesvis uten at offentligheten får mulighet til noe innsyn i eller stille spørsmål om hvorfor, og henviser til at andre politidistrikt er mer snakkesalige. Videre mener OA at «slik mangel på åpenhet gir assosiasjoner til land vi sjelden sammenlikner oss med, og bør ikke være en mye brukt praksis».

Med sine påstander fremmer OA inntrykket av at Innlandet politidistrikt opptrer som politi i totalitære stater, der personer er rettsløse og bare «blir borte». Påstandene framstår som unødvendig tendensiøse og vi kjenner oss ikke igjen i en slik beskrivelse.

For det første, politiets bruk av tvangsmidler, som i dette tilfellet varetektsfengsling med særlige restriksjoner, er underlagt streng kontroll av domstolene. Bestemte vilkår må være oppfylt før tingretten sier seg enig i at noen skal varetektsfengsles. Påtalemyndigheten i politidistriktet må fremme begjæring om varetektsfengsling. Siktede har sin forsvarer, som skal fremme alt i siktedes interesse, før tingretten tar sin beslutning. Mener man tingrettens beslutning er feil, kan denne ankes til lagmannsretten. Mener man det foreligger feil saksbehandling eller feil rettsanvendelse, kan det ankes helt til høyesterett. I tillegg kan siktede med hjelp av sin forsvarer også anmelde politiet og påtalemyndigheten til Spesialenheten for politisaker om man mener det er begått straffbare tjenestehandlinger.

Vi mener at rettssikkerheten er god. Reglene som styrer politiets etterforskningsmetoder er nøye regulert i straffeprosessloven som er vedtatt av Norges lovgivende myndighet – Stortinget.

Det gjøres vurderinger i hver enkelt straffesak om hvilken informasjon som kan gis til hvilket tidspunkt, og det er en sentral oppgave for oss å informere media og offentligheten om saker av allmenn interesse. Men, påtalemyndigheten og politiet må først og fremst sikre at informasjon som gis ikke kan skade etterforskningen. Slik som i denne pågående saken hvor mer informasjon ikke kan gis nå på grunn av bevisforspillelsesfare.

For det andre må man stille seg spørsmålet hvorfor politiet foretar etterforskning. En av politiets kjerneoppgaver er å beskytte fellesgoder, avdekke og stanse kriminell virksomhet og forfølge straffbare forhold. Formålet med etterforskningen er å skaffe til veie de nødvendige opplysningene for å avgjøre om saken skal henlegges eller om man skal ta ut tiltale.

En del av etterforskningsformålet er også å sikre eventuelle bevis som svekker mistanken mot noen.

Det er ikke vanskelig å forstå at det er en stor belastning for familien når en person blir siktet og varetektsfengslet.

Det er heller ikke vanskelig å forstå at det kan være viktig for allmennheten å få informasjon om straffesaker politiet arbeider med. Vi er derfor opptatt av å bidra til god samfunnsdialog. Men det betyr ikke at vi til enhver tid må gi opplysninger til media på det tidspunkt de forventer det.

Det må alltid foretas konkrete vurderinger i hver enkelt sak med hensyn til i hvilket omfang det kan gis informasjon til allmennheten. Sakens alvorlighet og kompleksitet er av betydning. Når politiet fremmer begjæring om varetektsfengsling overfor domstolen med begrunnelsen «fare for bevisforspillelse», vil det fremstå som inkonsekvent om politiet kort tid etterpå gir ut informasjon om sakens innhold til media.

I denne saken er ikke spørsmålet om vi skal komme med mer informasjon til allmennheten, men når. Det må være i alles interesse at Innlandet politidistrikt på en profesjonell og god måte sikrer de nødvendige bevisene for å oppklare og stanse alvorlig, internasjonal og profittmotivert organisert kriminalitet.

Vi opplever at medias ønsker kan komme i konflikt med etterforskningsmessige hensyn og rettslige hensyn. OA sin kritikk mot vår etterforskningsledelse er vel et godt eksempel i så måte.

Alvorlig kriminalitet kan skje hvor som helst, også der man minst venter det. Da vil både personvernhensyn og hensynet til etterforskning tilsi at politiet må opptre profesjonelt og være restriktive med å dele informasjon når det anses nødvendig.

Kommentarer til denne saken