Støre-regjeringen vil innfri Senterpartiets valgløfte om en halv million kroner til hver grunnskole i landet. I fjor var det i følge Statistisk Sentralbyrå akkurat 2500 av dem, hvorav 145 grunnskoler bare i Oslo. Fem år tidligere var antallet 2607. Neste år vil tallet fortsette å falle. Fordi kommuneøkonomien strypes, og barnetallene synker mange steder. Det er dyrt og faglig betenkelig å opprettholde de aller minste skolene. Men det også en kvalitet å ha skolen i gangavstand, som et samlingspunkt i nærmiljøet, med et oversiktlig miljø.

Østre Toten kommune er en av de som står i nettopp denne diskusjonen om skolestruktur nå. Følelsene er sterke. Men pengene mangler og barnetallene faller. Samtidig vokser behovet i pleie- og omsorg. Det er den veien det går. Spørsmålet er når handling tvinger seg fram.

Regjeringen kjøper kanskje kommunene litt bedre tid med å innføre en halv million per grunnskole i årlige overføringer. Men pengene vil ikke bli øremerket. Slik står kommunene i praksis fritt i spørsmålet om hvordan disponere dem. Med Østre Totens åtte grunnskoler, betyr dette fire millioner ekstra i frie inntekter neste år.

Tanken er god, men dette er neppe nok til at kommunen kan legge bort utredningene om ny skolestruktur. Østre Toten og de øvrige kommunene i Gjøvikregionen må kutte til sammen mer enn 200 millioner kroner bare i neste års budsjett. Situasjonen vil utvilsomt få konsekvenser både for tjenester og arbeidsplasser.

I Nordre Land håper man på gode nyheter når regjeringen kommer med sin tilleggsproposisjon mandag. Budsjettlekkasjene har strømmet ut jevnt og trutt de siste dagene, men det har vært stille om det som konkret handler om kommuneøkonomi. Det gir grunn til behersket optimisme. Denne regjeringen må levere noe til kommunene som sliter så ille neste år, mens statssekretær Kjersti Bjørnstad og kommunaldepartementet finner ut hvorfor kommunene i Vestoppland kommer dårlig ut i noen av fordelingsnøklene som brukes.