I en interpellasjon på fylkestinget 19. september tar Mai Bakken (SV) til orde for regional plan for fritidsboliger i Innlandet. De fleste av oss husker hvilke konflikter som herjet i kommune-Norge da SV hadde statsråden i Miljøverndepartementet 2005-2013. Overstyring av kommunale vedtak om samfunns- og næringsutvikling var mer regelen enn unntaket. Vi ønsker oss ikke tilbake til den tiden!

De som var politikere under forrige rødgrønne regjeringsperiode vet hvor konfliktfylt det var med prosesser på blant annet regionale villreinplaner. Ingen er imot villreinvern, men når det båndlegges enorme arealer i kommuner som allerede har langt over halvparten – noen hele 80 prosent – av sine arealer vernet etter Naturmangfoldloven, så strupes det lokale handlingsrommet fullstendig. Regionale planer oppleves som en klam hånd om lokaldemokratiet.

Innlandet er landets største hytteregion med nærmere 90.000 deltidsboliger. For det er ikke lengre bare fritiden man bruker i vår region, man er faste innbyggere – på deltid. Forskerne kaller det rekreasjonsmessig urbanisering og snakker om familier som lever flerhushjemtilværelsen.

Innlandet er første fylket med flere over 65 år enn under 20 år. Men så er hver tredje bolig i Innlandet en deltidsbolig og langt de fleste ligger i kommuner med fallende folketall og stigende gjennomsnittsalder.

Det gir verdiskaping for bygg- og anleggsbransjen, handel og servicebransjen – også som viktig attåttnæring for blant annet landbruket. Og ikke minst gir det sosiokulturelle ringvirkninger – utveksling av kunnskap og kultur og dermed nedbygging av konflikter mellom by og land.

Deltidsinnbyggerne har hjerte for bygda – i tillegg til økonomi, nettverk og arbeidskapasitet. I stedet for å stadig problematisere dette tilskuddet av humankapital, burde vi se på det som et kjærkomment tilskudd til utvikling av våre bygdesamfunn – og det gjør de av oss som har levd av eller lever med deltidsinnbyggerfenomenet. Det gir oss impulser som for mange av oss er avgjørende for at vi vil bo der vi bor!

De senere årene oppleves det som det foregår en klappjakt på deltidsinnbyggerfenomenet fra visse sektorer av forskermiljøene. Samfunnsforskerne som ser totalbildet blir lite lyttet til. Vi ønsker oss flere innbyggere, mer mennesker, mer aktivitet – hadde det vært samme støy hvis det var snakk om fastboliger? La meg sitere Tor Arnesen i Østlandsforskning: «Man skal se fanden på flat mark for å mene at fritidsbyggene per i dag eller fram mot 2030 representerer en nedbygging av utmarka. Men det er viktige poeng i diskusjonen om nedbygging. Utviklingen de senere tiår har gått i klar retning av fritidsbygg bygges i felt og hvor feltene samles i større områder. Dette er en arealeffektiv utbygging».

Solberg-regjeringen igangsatte revidering av statens veileder for planlegging av fritidsboliger av 2005. Dagens regjering har akkurat ferdigstilt denne, en 120 siders omfattende veiledning. Innlandet fylkeskommune har igangsatt prosjektet «Klimavennlig stedsutvikling i hyttekommuner» der flere kommuner deltar. Veiledning og kunnskapsoverføring er noe annet enn statlig plan- og innsigelsesverktøy!

Så er det også er snakk om politisk ideologi – hva vi hver især tror på er til det beste for distrikts-Norge og dermed hele landet, og for folkestyret.Troen og tilliten til enkeltmennesker og lokalsamfunn er en skinnende diamant som må pleies.

Lokaldemokratiet ble grunnlovsfestet i 2016 men trues konstant. Hvis det er noe det må vernes om, så er det kommunalt selvstyre.