Gå til sidens hovedinnhold

Nei til EU og nasjonalisme

Artikkelen er over 2 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For noen dager siden var det leserinnlegg i OA der organisasjonen Nei til EU ble omtalt i svært så negative ordelag. Imidlertid er det slik at åtti prosent av den norske befolkningen er enige med oss og avviser norsk medlemsskap i EU. I den forbindelse kan vises til den kjente italienske forfatteren og EU-kritikeren Thomas Fazi som sier: «Nasjonalstaten er det eneste nivået der det er mulig å fremme alt det venstresida ønsker seg; folkelig suverenitet, mer demokratisk kontroll over økonomien, full sysselsetting og sosial rettferdighet. Alle store sosiale, økonomiske og politiske framskritt det siste århundret har skjedd innenfor den demokratiske nasjonalstaten, mens overnasjonale institusjoner som EU har rullet slike framskritt tilbake». Nei til EU er så absolutt for samarbeid med andre nasjoner, bl.a. innenfor rammen av WTO, men da med Grunnloven og andre norske lover som fundament.

Handelsavtalen vi hadde før EØS-avtalen i 1994 vil komme til anvendelse dersom vi sier opp denne avtalen. Da vil vi fortsatt ha full tilgang til EUs indre marked når det gjelder eksport av norske industrivarer, jfr. Artikkel 120 i EØS-avtalen. Problemet i dag er at EU bruker EØS-avtalen og pålegger oss det ene direktivet etter det andre uten at det har noe med handel å gjøre. Det er nok å nevne Vikarbyrådirektivet, Energipakke 3 og Finansdirektivet. For ikke å snakke om konkurranse- og privatiseringspresset som følge av EØS-avtalen. Hvorfor kan ikke vi – som for eksempel Sveits, Canada og Sør-Korea – ha en ren handelsavtale med EU ? Den norske befolkningen ønsker sjølråderett i interne saker, men er selvsagt åpen for internasjonal handel og samarbeid.

Kommentarer til denne saken