Gå til sidens hovedinnhold

Nei, strømmen styres ikke av EU

Artikkelen er over 2 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Det er markedet som styrer strømmen, ikke EU. Slik har det vært i lang tid i Norden, både i år hvor strømmen har vært dyr og år hvor den har vært billig. Fortsatt har vi blant de laveste strømprisene i Europa. Norge har halvparten av Europas magasinkapasitet og denne fleksibiliteten gjør at vi kan kjøpe kraft når den er billig og selge når den er dyr. I tørrår importerer vi elektrisitet og i våtår, som i år, eksporterer vi kraft heller enn å la magasinene renne over. Dette er god bruk av ressursene som vi allerede har og bidrar til verdiskapning og arbeidsplasser. Norske kommuner og fylkeskommuner eier store deler av kraftselskapene og disse inntektene finansierer tjenester som kommer innbyggerne til gode.

Kraftutvekslingen bidrar til økt forsyningssikkerhet i Norge og Europa og er også et solid bidrag i den nordiske klimadugnaden. Eksempelvis har den gjort det mulig for Danmark å bygge ut store mengder vindkraft og planlegge for enda mer.

Strøm er en viktig vare for norske husholdninger og norsk industri, en vare vi lenge har handlet med våre nordiske naboer og EU-medlemmer. Utviklingen i det europeiske energiregelverket er derfor svært viktig for Norge som et EØS-land. Nei til EU har imidlertid på forhånd bestemt seg for at alt som kommer fra Brussel er dårlig og at salg av det såkalte arvesølvet er et godt symbol på det. Det gir ingen meningsfylt diskusjon.

Det er viktig å skille mellom bygging av kraftproduksjon og utenlandskabler, og om å være en del av et felles europeisk marked. Verken tredje eller fjerde energimarkedspakke gir EU rett til å bestemme over utbygging av norsk kraftproduksjon eller legging av strømkabler mellom Norge og andre land. Det er en bilateral beslutning. Nei til EU tar altså feil når de sier at EU bestemmer over strømmen vår.

EU har i lang tid arbeidet for et integrert marked for elektrisitet og energimarkedspakkene er et viktig redskap for å skape dette. Regelverket er detaljert og ikke uproblematisk, men det er det også uten et felles regelverk. Et felles regelverk gir forutsigbarhet for aktørene. Det er bra for verdiskaping og for å redusere kostnader i overgangen til et fornybart kraftsystem og den europeiske klimadugnaden.

Mellomlandsforbindelser til Sverige har vi hatt siden 60-tallet. I grensekryssende saker kan ACER fatte vedtak. Liknende tvisteløsninger er vanlige i internasjonale avtaler og for et lite land som Norge er det positivt at framtidige tvister avgjøres innen en allerede fastsatt ramme, heller enn å risikere at de store landene overkjører de små.

Nei til EU slår fast at vi ikke bestemmer over energien vår, men kraftverkene er boltet fast i fjellet og vannmagasinene ligger nå der de er til Dovre faller, så hvordan kan det ha seg? De kommer heller ikke med troverdige alternativ. At de ikke liker markedet er tydelig, men det er vel ønskelig at vi fortsatt skal samarbeide med våre nordiske naboer? Disse vil være omfattet av EUs regelverk. Mener Nei til EU at vi ikke skal delta i klimadugnaden? Å ha et annet regelverk, men fortsette det nordiske samarbeidet, vil være krevende. Ved å være en del av det europeiske kraftmarkedet vil norske myndigheter også kunne påvirke utformingen av detaljerte metoder som følger av de overordnede reglene. Dette tror vi er positivt – både for Norge og for klimaet.

Kommentarer til denne saken