«Grønn symbolpolitikk redder ikke klimaet», skriver 2.-kandidaten for FrP i Oppland, Lars Rem, og jeg er helt enig med ham. Det som er synd, er at det han foreslår er å ikke ha en grønn politikk i det hele tatt, ved å redusere det til nettopp symbolpolitikk.

Miljøpartiet de Grønne vil sammen med det norske næringslivet og industrien jobbe fram tiltakspakker som monner i den grønne omstillingen. De siste åtte årene har jeg sett en industri, som i stadig større grad har savnet styring og ambisjoner innenfor klimapolitikk. En politikk som setter rammer og forutsigbarhet som bidrar til at industrien selv kan omstille seg til en endret konkurransesituasjon, som de vet kommer.

Siden klimautslipp er noe som gjelder stort sett alle aktiviteter og områder i samfunnet, så er det ingen enkelttiltak, som alene er gode nok. Det er ingen enkeltnasjoner som er stor nok eller liten nok. Det er «mange bekker små», som gjelder. Og da bør nok også Norge forholde seg til at Norge er en del av resten av verden, delta aktivt i internasjonale samarbeid og bidra ved også å gjøre sin del av den jobben som skal gjøres.

Internasjonalt er kjøtt en klimaversting. Nasjonalt er kjøtt også en viktig del av å ta vare på vårt ressursgrunnlag. Dette balanserer MDG i sin politikk. MDG sier faktisk ikke nei til kjøtt, men ja til moderasjon.

Verden trenger ikke mer olje. Og MDG har en plan for å opprettholde Norge som en stor energileverandør. Vi trenger fortsatt bilen i Norge, og derfor vil vi ha en rask utbygging av ladeinfrastruktur. Vi trenger landbruk i Norge. Og derfor vil vi øke vår selvforsyningsgrad til 60 prosent innen 2030. Det er ikke lenge til. En stemme til MDG en fremtidsrettet stemme.