Gå til sidens hovedinnhold

Nedgangen begynner å bli merkbar

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Innlandet får i tiåret framover 1500 færre elever i videregående skole, en nedgang som allerede begynner å bli merkbar. I tillegg sliter enkelte utdanningsprogram som Restaurant- og matfag, Service, salg og reiseliv og Helse- og oppvekstfag ekstra med å fylle opp klasser. Innlandet kommer til å mangle 7000 fagarbeidere om noen år dersom ikke tiltak settes inn.

Restaurant- og matfag og Service, salg og reiseliv betyr svært mye for både verdikjeden på mat, for reiseliv og for offentlig og privat tjenesteyting. Store deler av Innlandet er dominert av næringsliv som er helt avhengig av fagarbeidere med kompetanse innen matfag, salg og reiseliv. Ikke minst gjelder dette for Østerdalen, Gudbrandsdalen og Valdres, hvor reiseliv, matproduksjon og -foredling er hovednæringer.

Fylkeskommunens samfunnsoppdrag er å dekke kompetansebehov innen videregående utdanning, fagskole og samarbeid med Universitet/Høgskole om tilrettelegging av desentraliserte studietilbud. Innlandet har en normtallsmodell for dimensjonering av utdanningstilbud i videregående skole, som generelt krever minst 9 elever på yrkesfag, dersom ikke ulike vurderingskriterier tilsier lavere oppfyllingskrav. Normtallsmodellen gir nå år etter år uheldige signaler om at enkelte tilbud står i fare for ikke å bli igangsatt, eventuelt nedlagt, selv om tilbudene senere blir vedtatt opprettholdt. Dette gjelder særlig for yrkesfagtilbud i distrikter med få elever.

De negative signalene bidrar til at situasjonen blir selvforsterkende. Mange elever vegrer seg for å søke et utdanningsløp på Vg1 med risiko for at Vg2 neste år kanskje ikke vil bli igangsatt. Alternativet kan da fort bli lang skoleveg eller hybeltilværelse for å få fullført. Da er det nok for en del unge tryggere å søke seg til et tilbud med flere elever, og erfaring viser at mange i stor grad velger skole framfor utdanningsprogram. Dette er en vond sirkel som bør brytes. Distrikter med færre elever bør også ha rett på videregående utdanningstilbud med en viss bredde i egen region. Dessuten har det lokale næringslivet behov for både lærlinger og for yrkesfaglært arbeidskraft.

Vi i Senterpartiet vil invitere til en kampanje for å sette blant annet Restaurant- og matfag høyere på dagsorden. Innlandet markedsføres som et matfylke, og da bør matutdanning gis høy prioritet. Arbeidsplasser innen denne viktige sektoren må gis høyere status og matutdanning må framsnakkes og markedsføres. For å løse utfordringene må det kunne gis fleksible opplæringsløp, bruk av digitale løsninger og samarbeid med næringslivet slik at også mindre klassegrupper kan ivaretas.

Etter vedtak i Hovedutvalg for utdanning skal slike løsninger nå utredes. Det kan så bli aktuelt med pilotprosjekter i form av alternative utdanningsmodeller. I tillegg kan ulike arrangementer og tiltak bidra til å øke status og interesse for matfag generelt. Alle skal ha mat, og utdanning innen Restaurant- og matfag bør gis i flest mulig av Innlandets regioner.

Kommentarer til denne saken