Gå til sidens hovedinnhold

Navlebeskuelser versus pasientenes beste

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er stusselig å være vitne til debatten om framtidas sykehusstruktur i Innlandet. Mange av debattantene ligger i sine gamle lokale skyttergraver der de meler sine egne kaker og taler for sine syke mødre. Dessverre er dette kun et av flere eksempler på skadelig kiving mellom lokalsamfunnene i fylket, særlig de som ligger nær Mjøsa. Debattantene flokker seg mest om sine egne navler, enten det går på kapring av statlige midler til infrastruktur, plassering av statlige institusjoner eller etablering av private bedrifter.

Hva er best? Hamar, Gjøvik, Moelv, Brumunddal, Lillehammer, Elverum eller for den saks skyld et sted i Valdres, Gudbrandsdalen, Nord-Østerdal, eller på Hadeland? For pasienter bør dette være et av underordnet betydning. Stedsvalget er og blir av underordnet betydning. Det som teller, er at befolkningen i sum får best mulig behandling. Foruten penger til drift vil utstyrsparken det faglige nivået og spekteret på personalet utstyr bestemme kvaliteten. Ved å samle disse innsatsfaktorene ved ett stort sykehus kan de tilsatte berike hverandre og dels jobbe tverrfaglig i sterke, mangfoldige miljøer. Dette vil også være til stort gagn for de av de mange av pasientene som har mer enn en lidelse eller skade de trenger behandling for.

Det virker som om premissleverandører i Hamar- og Gjøvikregionen lever i atskilte verdener der Mjøsa danner en fysisk barriere som hindrer dem i å forstå styrken i å jobbe og utvikle seg som et lag. Hadde disse premissleverandørene tidligere satset på å bygge en direkte bru- eller tunellforbindelse mellom Hamar og Gjøvik, ville det ha bidratt sterkt til at disse nåværende skyttergravsregionene kunne ha nærmet seg hverandre fysisk og mentalt. Det gjelder også debatten om Innlandets sykehusstruktur.

Kommentarer til denne saken