Gå til sidens hovedinnhold

Navlebeskuelser versus pasientenes beste

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er stusselig å være vitne til de dårlig skjulte navlebeskuelsene i debatten om framtidas sykehusstruktur i Innlandet. Debattantene ligger i sine gamle lokale skyttergraver der de meler egne kaker og taler for sine syke mødre. Dette er dessverre bare ett av flere eksempler på kivingen mellom lokalsamfunnene i fylket, særlig de som ligger nær Mjøsa. Debattantene legger seg på en «mest til oss sjøl»-strategi, enten det går på kapring av statlige midler til infrastruktur, plassering av statlige institusjoner eller etablering av private bedrifter.

Politiske avgjørelser som lokale øyne opplever som gunstige, behøver ikke være til det beste for Innlandets innbyggere sett under ett. Det er destruktivt for denne regionen at lokalsamfunn beholder skylappene sine på når de heller bør marsjere i samlet takt til felles nytte og glede.

Så, hva med framtidas sykehus i Innlandet? Plassering i Hamar, Gjøvik, Moelv, Brumunddal, Lillehammer, Elverum eller for den saks skyld et sted i Valdres, Gudbrandsdalen, Nord-Østerdal, eller Hadeland? For pasienter flest bør stedsvalget for et sykehus for hele Innlandet være et underordnet argument. Hvor folk får sykehusbehandling for skade eller sykdom, er irrelevant. Det som teller, er at folk får best mulig behandling.

Sykehusstrukturen i Innlandet berører direkte innbyggernes somatiske og mentale ve og vel. Behandlingskvaliteten er ikke først og fremst avhengig av stedsvalg for sykehus. Det er best mulig samlet kvalitet på behandlingen som er viktigst, og det nås ved man samler dyrt utstyr og spesialister ved ett stort sykehus. Her kan de tilsatte stimulere og jobbe tverrfaglig i et sterkt og mangfoldig miljø. Dette vil blant annet være til stort gagn for de av de mange pasientene som har mer enn en lidelse eller skade.

Det virker som om premissleverandører i Hamar- og Gjøvikregionen lever i atskilte verdener der Mjøsa danner en fysisk barriere som hindrer dem i å forstå styrken i å jobbe og utvikle seg som et lag. Hadde disse premissleverandørene tidligere satset på å bygge en direkte bru- eller tunnelforbindelse mellom Hamar og Gjøvik, ville det ha bidratt sterkt til at disse nåværende skyttergravsregionene kunne ha nærmet seg hverandre fysisk og mentalt. Det gjelder også debatten om Innlandets sykehusstruktur.

Kommentarer til denne saken