Nasjonalisme og EU

Av
DEL

MeningerNasjonalisme er farlig. Det er en form for nasjonal egoisme der hensynet til andre ikke teller. Donald Trumps slagord «Amerika først» er beskrivende. I dagens Europa er atskillige nasjonalistiske, halvfascistiske og andre ekstreme grupperinger i sterk vekst. Den fremste skyteskiven for dem alle er EU. Det er dette som fikk professor og statsviter Bernt Hagtvet til forleden å skrive at situasjonen i dagens Europa minte ham om den som var da Weimar-republikken kollapset. (W. var sosialdemokraters, kristeligdemokraters og andre liberale krefters forsøk på å skaffe landet et demokratisk styre etter 1. verdenskrig. Det mislyktes, for da det kom til stykket, valgte «folket» å stemme på Hitler).

De 28 (snart 27?) medlemmene av den organisasjonen som nå kalles EU, er i hovedsak kremen av verdens demokratier. De få som ennå ikke har den statusen, er tidligere diktaturer (Hellas, Spania osv.) som EU har brukt enorme summer på, ikke av veldedighet, men med det mål å øke velstanden til et nivå som vil gjøre et demokrati levedyktig. Polen alene har i denne forbindelse mottatt mer i støtte enn den samlede Marshall-hjelp som ble gitt til Europa etter 2. verdenskrig. Så hva er vel da mer logisk for det polske folk enn å velge nasjonalisten Jaroslaw Kaczynsky og hans parti med det ironiske navnet «Lov og rettferdighet» (Pis) til å styre landet? I Italia er nå høyreekstreme Matteo Salvini blitt landets sterke mann som visestatsminister og innenriksminister samt leder av det høyreekstreme Lega Nord osv., osv.

Det mest nasjonalistiske vi har i Norge, er bevegelsen «Nei til EU». Nesten daglig leser vi innlegg fra leder og tilhengere der våre nærmeste venner og allierte framstilles som våre fiender som bare er ute etter å stjele våre naturrikdommer. At ingen EU-medlemmer har måttet akseptere den slags vilkår for å bli medlemmer, affiserer ikke neifolkene. Akkurat nå er det ACER-direktivene som får gjennomgå. Forskere ved Fridtjof Nansens Institutt har studert og analysert EUs klima- og energipolitikk og har konkludert med at Norge ikke har noe å frykte. (Det kan i denne sammenheng nevnes at EU under sin nye, dynamiske leder Ursula von der Leyen har fått en enda mer ambisiøs klimapolitikk). Hvis neifolk mener at forskerne tar feil fordi de tilhører «eliten», kan de lese hva fagforeningskjempen Leif Sande skriver; han er sikker på at ACER beint fram er til fordel for Norge. (Etter A. E. Lahnsteins periode er «elite» blitt et skjellsord – bortsett fra i fotball? – mens «folket» alltid vet hva som er best. Jf. ovenstående eksempler.)

Til slutt bare litt om hva hele hensikten med EU er. Ideen ble født under krigen. Tanken var å skape et Europa der statene ble bundet sammen ved et forpliktende samarbeid. Målet var og er å sikre freden (jf. Weimar-republikken). Mange mener at EU er det mest vellykkede fredsprosjekt som verden kjenner.

Det skremmende er at neifolk – også i LO – kjemper for å si opp EØS-avtalen og erstatte den med en ny og bedre handelsavtale. Dette er å kaste blår i øynene på folk, noe også «brexit» viser. EU har ganske enkelt ingen selvmordsparagraf som skulle gi ikke-medlemmer bedre vilkår enn de kan innvilge seg selv.

Arne Vik,

Dokka

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags