Torstein Otto Hervland kaller seg naturverner, og prioriterer nær natur foran «fjernt» klima. I innlegg publisert 1. juni skriver han at produksjon av batterier til el-biler vil koste mer enn den vil smake. Med det mener han at diger batterifabrikk i Innlandet vil kreve et betydelig tomteareal, og mye el-kraft til produksjonen. Den vil også kreve sjeldne metaller fra visse land, der fattige tenåringer risikerer liv og helse i farlige gruver.

Det internasjonale energibyrået (IEA) har nylig publisert ny rapport, der det hevdes at all oljeleting må stanses nå, hvis klimamålet bare 1,5 grader «global oppvarming» (som det var enighet om i Paris i 2015) skal nås. Det er ingen grunn til å tvile på denne vurderingen. Den innebærer at det må satses voldsomt på el-biler, for å nå klimamålet og unngå ny oljekrise som den i 1973.

«Hvor skal all el-kraften (til el-biler og diger batterifabrikk) komme fra», spør Hervland. I det rike oljelandet Norge har vi tatt oss råd til å verne temmelig mange vassdrag. Vi eksporterer naturgassen, heller enn å bruke noe av den til kraftproduksjon her. På øy nord for Ålesund har utplassering av noen få ruvende vindturbiner ført til en protest-aksjon, som ligner mye på Mardøla-aksjonen mot vannkraft for vel 50 år siden. Blir også vindkraftutbyggingen bremset ned til et minimum med en serie verneplaner, som vannkraft-utbyggingen i tidsrommet 1973-93?

Undertegnede har et verdensbilde som er noe forskjellig fra det til Hervland: Med både industrialisering – med Kina som eksempel – og befolkningsvekst – med India som eksempel, vil det globale energibehovet vokse lenge og mye heretter. Da er det egentlig råflott luksus å avstå fra vannkraft og muligens også vindkraft, som vi i rike Norge gjør! Å begrense «global oppvarming» til bare 1,5-2 grader – som Parisavtalen var opplegg til – er nok nå hinsides det som er gjennomførbart nå!

Hvis vi vil unngå at landisen på Grønland smelter ned – så havnivået stiger flere meter, så er det ingen veg utenom drastisk omlegging, fra fossil energi til sol-, vind-, bølge- og vannkraft. (Utnyttelse av havbølger til kraftproduksjon er veldig krevende teknisk sett; men vil vel komme når noen lykkes med kombinert flytende konstruksjon for utnyttelse av både bølger og vind.) Vannkraften blir enda viktigere enn den var før «oljeeventyret», når det blir stort behov for utjevning av annen kraftproduksjon, som styres av vær og vind.