Målet da Fiberland ble lansert i 2019 var at i løpet av tre år skulle 90 prosent av alle som tegnet seg få fiberdekning og dermed bredbånd i huset. I dag kan konsernsjef Ole Farmen i VOKKS slå fast at 90 prosents dekning ble oppnådd i løpet av 2021.
– OA hadde en artikkel i november i 2018 der dere beskrev dekningen i området. Det utklippet har jeg brukt som min andre slide på samtlige infomøter. Den gang var det 53 prosent av husstandene som hadde bredbånd i Nordre Land, sier Farmen.
Nå nærmer tallet seg 100 prosent av alle som har meldt sin interesse.
Kreativt spleiselag skal gi bredbånd til hele kommunen
Dugnaden
Farmen liker å sammenlikne fiberutbyggingen i Vokks sitt dekningsområde med strømutbyggingen siden 1920-tallet.
– Det er en stor dugnad, der mange har bidratt. BIant andre har idrettslagene i Nordre Land, Torpa og Snertingdal kjørt informasjonsdugnaden. De har gått fra dør til dør og forklart hva bredbånd og fiber er. De har også forklart at de som ønsker bredbånd måtte melde seg på nå. Slik har innbyggerne forstått at det er nå toget går. Med lik pris på 9990 kroner har påmeldingen vært enorm. Nordre Land Idrettslag har sørget for opplæring og koordinering av fiberildsjeler i mange lag og foreninger de siste årene, sier Farmen.
Farmen sier at Vokks har gjennomført 11-12 informasjonsmøter med fra 40 til over 100 deltakere. Noen har vært fysiske, andre digitale. Her har idrettslagene spilt en nøkkelrolle ved at de har kunnet samle kohorter til digitale møter for dem uten internett for webinar hjemmefra.
– Fiberland handler jo om å skaffe skikkelig bredbånd der dette mangler.
Pris ikke tema
– I løpet av disse møtene har jeg bare hørt spørsmål om prisen en gang. Årsaken var ikke nivået, men noen var opptatt av at alle skulle betale samme pris. Det kunne vi bekrefte, sier han.
– Prisen er et resultat av at mange har bidratt, også økonomisk. Vokks har vært tidlig ute med distriktsutbygging av skikkelig bredbånd og investerte 93 millioner i fiber fra 2003 til 2018. Fiberland er etablert for å fremskynde utbygging og få ned meterprisen. Vokks investerer ytterligere 200 millioner fra 2019 til 2024 og industriell utbygging gir mer fiber per krone investert, noe som muliggjør bygging i grisgrendte områder. Det bygges raskt og rimelig, sier han.
Vokks har ikke kalkulert med å tjene penger på dette før i 2050. Kanskje ikke da heller. Eierkommunene Nordre Land og Etnedal har avstått fra å ta ut utbytte i en gitt periode for å la Vokks heller bruke pengene på fiber. Eidsiva sørger for at husstandene får tilgang på internett gjennom fiberen. De har også bidratt ekstra til Fiberland ved å redusere sine avkastningsforventningene for Vokks. Til sammen gir alt dette en type dugnad som fører til at dekningsgraden blir svært høy i områdene Etnedal, Nordre Land, Søndre Land og i Snertingdal.
– Hvorfor velger VOKKS å bruke en så langsiktig strategi? 30 år uten at der tjener penger?
– Dette er en form for samfunnsbygging. Fiber betyr arbeidsplasser, sørger for at det er mulig å gå på skole og være en del av samfunnet også om du bor i Etnedal og Nordre Land. Styret bad eierne om en deal. Hvis vi greier å bygge ut til 90 prosent av dem som ønsker fiber i løpet av tre år - før kobbernettet er nedlagt - skal eierne dempe utbytteforventningene og tillate lavere økonomisk resultat i Vokks.
Nå har eierkommunene avstått fra utbytte, og samtidig tilført mange millioner gjennom støtte fordelt gjennom åpne anbudsprosesser hvor Vokks sammen med Eidsiva Bredbånd har vunnet de aller fleste.
– Dette er to lokale bedrifter med stort samfunnsengasjement. Eidsiva Bredbånd har siden 2004 investert 5,4 milliarder kroner på fiberutbygging i Innlandet og gjennom dette tatt stort samfunnsansvar med høy risiko de første årene. Eidsiva Bredbånd eies blant annet av Vokks som igjen eies av Etnedal og Nordre land kommune. Dette er innbyggernes selskaper, sier Farmen.
Bjørn i Dæhlibygda er endelig på fiber
100 prosent i 23
I dag tror Farmen at alle som har bestilt kan få bredbånd via fibernettet i løpet av 2023. Det er fortsatt enkelte husstander og områder som har takket nei.
– Det blir som med utbygging av strømnettet i tidligere tider. Det er frivillig.
– Er det mange som sier nei?
– Det varierer. I noen felt er vi så vidt over 50 prosent. I andre områder har opp mot 80 prosent av husstandene meldt seg på og får skikkelig raskt og robust bredbånd.
– Hvordan er muligheten for å kople seg på senere?
– Det er selvsagt mulig. Men da kan ikke vi garantere noe om når dette kan skje, og vi kan heller ikke garantere samme pris i alle områder, men der det er gitt offentlig støtte er prisen låst i noen år, sier Farmen.
– Det er stor forskjell på å bygge ut et felt med mange abonnenter samtidig i forhold til å koble opp en enkelt husstand. Det er kjempekostbart. Det er nettopp her idrettslagene har spilt en så viktig rolle ved å skape en forståelse av at det er nå det gjelder, sier Farmen.
Dugnaden inkluderer å samarbeide om når en bestiller fiber.
– Vokks har bygd fiber siden 2003. I dag er vi oppe i et tempo som er fire-fem ganger raskere enn vi har hatt de siste årene før vi lanserte Fiberland. Det er ikke fordi vi løper fortere, men har blitt mange flere ansatte som bygger større og mer sammenhengende - industrielt. Kontinuerlig bygging av mange felt gir mye mer effektiv utnyttelse av arbeidstiden. Nå er det mer tilrettelagt for at de dyktige montørene kan jobbe i en fornuftig rekkefølge med mindre transport samt mindre start og stopp i arbeidet på hvert felt, noe som gir raskest framdrift, sier Farmen.
Effektiviteten
Da Fiberland ble lansert i 2019, hadde prosjektet et eget Fiberland-kart. Fire farger viste hva som var ferdig utbygd, hva som var mulig hvis alle betalte 10.000 kroner, pluss de feltene som krevde offentlig støttemidler. Den fjerde fargen, rød, viste utbygginger som ble regnet som ekstremt krevende.
– Da snakker vi om husstander som koster i 100.000-kronersklassen å skaffe fibernett. Da tenkte vi at dette er ikke mulig, og tok ikke med alle områdene. Men etter hvert så vi at hvis vi greier å bygge mange felter samtidig og får til en industriell utbygging, så får vi ned kostprisen. Da fikk vi til dette med 90 prosent. Halvannet år etterpå ble vi enige mellom styret og eierne at vi går for 100 prosent. Årsaken var at Fiberland fungerer så godt, sier Farmen.
Sysselsetting
Da Fiberland ble presentert i 2019, hadde VOKKS 6-8 årsverk på fiber. I dag er det rundt 25 som har fiber som hovedsatsing, i tillegg til andre som bidrar innimellom.
– Før bygde vi ut ett og ett felt, kanskje med pauser innimellom. I dag bygger vi sju-åtte felt parallelt.
VOKKS er også engasjert med å bygge ut fiber i andre kommuner enn eget dekningsområde.
Fra 2024 regner Farmen med at VOKKS vil få ledig kapasitet på fiberbygging. Da kan fritidsboliger også få mulighet til å komme seg på fibernettet.
Næringslivet har behov for mer IKT-kompetanse: Alle er på teams, men det er ikke nok
