Gå til sidens hovedinnhold

Når Maren Søfferud og familien deler sine opplevelser, er det for at vi som samfunn skal lære noe

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Da Maren Søfferud ba alle jentene i bursdagsselskap i 5. klasse, kom ingen. I skoleboka skrev hun som sjetteklassing fortvilet «Vær så snill og hjelp meg!»

Gjennom hele oppveksten og grunnskoletida i Søndre Land opplevde hun å bli kalt opp, ertet, få slengt nedlatende kommentarer etter seg, eller bli utsatt for dytting, sparking, slåing og utestengelse. Foreldrene engasjerte seg både som klassekontakter, i konkret dialog med skolen og inviterte hele klassa til sosiale tiltak. Men i foreldremøter og utadrettede sammenhenger, ble skolen omtalt som mobbefri. Det var som om Marens fortvilte opplevelser ikke eksisterte. Familien opplevde at det var de som måtte ta ansvar for situasjonen som etter hvert gjorde den unge jenta syk.

20-åringens historie har opprørt mange. For slik skal det ikke være. Slik vil vi ikke være. Det har også tidligere medelever kjent på etter at Søfferud sto frem og fortalte om sine opplevelser og hvordan det har preget hele hennes unge liv. Flere har nå tatt personlig kontakt med Maren. Det står det respekt av.

Barn er barn. Derfor er det de voksne i skolen og i siste instans kommunen som i dag i tydeligere grad har ansvaret for at elevene skal ha et godt læringsmiljø. En rettighet som skolene må vise overfor Statsforvalteren at de streber etter å innfri, når klager kommer til dette nivået. Et nivå som innebærer at foresatte ikke opplever skolens innsats tilstrekkelig. Det hjelper imidlertid barnet lite i den umiddelbare situasjonen at Statsforvalteren noen måneder senere mener noe om skolen gjorde nok eller for lite for å løse opp i problemene.

Barn, foreldre, medelever og skoler er derfor nødt til å ha systemer og prosesser for å gå inn i slik problematikk. Dette kan ikke være prisgitt enkeltpersoner som engasjerer seg. Lista må ligge lavt for å iverksette undersøkelser.

All erfaring og statistikk sier at svært mange tar feil når de tenker at slikt skjer ikke her, det gjelder ikke mitt barn, derfor angår det ikke meg. Når Maren Søfferud og familien deler sine opplevelser, er det for at vi som samfunn skal lære noe. Det minste vi alle må gjøre er å åpne øynene og se om noen mangler i flokken rundt barna våre.


Kommentarer til denne saken