Elin Skrede i For Velferdsstaten fortsetter sin systematiske mistenkeliggjøring av PBL (Private Barnehagers Landsforbund) når hun i et innlegg i Oppland Arbeiderblad skriver om regulering av private barnehager.

Før påske la regjeringen frem en lovproposisjon der ett av forslagene er å stille krav om at hver barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt.

I motsetning til hva Elin Skrede antyder, støtter PBL intensjonen om å gi myndighetene bedre verktøy til å kontrollere barnehagene. Men samtidig viser vi til det ubestridelige faktum at det foreslåtte grepet vil tvinge mange barnehager til å bruke mer penger på administrasjon og byråkrati, ergo mindre på barna i barnehagene.

En tvungen oppsplitting vil ramme alle typer virksomheter som til nå har valgt å organisere to eller flere barnehager i ett rettssubjekt. Det er foretatt ulike regnestykker for å tallfeste denne merkostnaden. Et forsiktig anslag indikerer minst 100 millioner kroner i året, og det i en sektor hvor kutt i tilskudd har medført at svært mange private barnehager allerede er i en utfordrende økonomisk situasjon.

Dette er såpass mye penger at PBL, helt siden temaet kom opp i 2019, har vært på søken etter alternative måter å sikre fullt innsyn. I det arbeidet har vi søkt råd hos KPMG, landets kanskje fremste miljø innenfor revisjon av barnehageregnskap.

Et halvt år etter at PBL fikk vurderingene fra KPMG og sendte dem videre til myndighetene, la Solberg-regjeringen et forslag ut på høring om i stedet å innføre et regnskapsmessig skille mellom hver enkelt barnehage.

At Elin Skrede velger å kalle vår kunnskapsinnhenting en «intens lobbykampanje», og dertil gjøre denne «kampanjen» til årsak for Solberg-regjeringens nye forslag, får stå for hennes regning.

Det som imidlertid ikke passer inn i Skredes narrativ, er begrunnelsen for at Kunnskapsdepartementet i fjor kom til konklusjonen om at et regnskapsmessig skille mellom barnehager er å foretrekke. I høringsnotatet skrev departementet:

«Departementet mener krav om regnskapsmessig skille er en egnet og god regulering som ivaretar formålene bak forslag og krav om egne rettssubjekter, samtidig som det er mindre inngripende og kostnadskrevende for de private barnehagene.»

At et regnskapsmessig skille, slik Skrede hevder, vil påføre alle andre private barnehager økt administrativ byrde, svarer departementet ut slik:

«Selv om dette er nye rapporteringsforpliktelser etter barnehageloven sammenlignet med i dag, vil regnskapsinformasjonen i stor grad allerede følge av de etablerte regnskapskravene for disse barnehagene. Departementet mener derfor ikke det vil innebære vesentlig merarbeid for disse barnehagene å rapportere denne informasjonen.»

Barnehager er til for barna og familiene deres. Allerede er barnehagesektoren strengt regulert. PBL mener likevel at sektoren skal reguleres på en måte som i enda større grad enn i dag gir trygghet for at penger bevilget til velferd, gir god velferd.

Men hvis dette målet kan nås uten å tvinge barnehagene til å bruke 100 millioner kroner mer på administrasjon og byråkrati – på regnskapsførere og revisorer i stedet for på barn og ansatte – bør konklusjonen være åpenbar. Det er tross alt kvaliteten på tilbudet til barna som er viktigst.