Når man forvalter fellesskapets penger skal man drikke kaffe av pappkrus, skal visstnok Gøran Persson (tidligere svensk statsminister) ha sagt. Dette kunne Peer Jacob Svenkerud (rektor HIA) fortelle på en digital ledersamling i vår i Innlandet fylke. Jeg tolket budskapet dithen at man skal vise nøkternhet og ansvarlighet når man bruker fellesskapets penger.

Fylkeskommunedirektør Tron Bamrud var vert for denne samlingen og kunne fortelle noen anekdoter om hvor nær han og Svenkerud hadde kommet hverandre da de noe år tidligere hadde deltatt på Solstrandprogrammet. Jeg syntes samlingen var bra. Den varte cirka en time, den var effektiv, men siden det var digitalt var det ferdig når det var ferdig og vi fikk derfor ikke gått rundt og pratet sammen etterpå.

Etter møtet, som jeg fikk delta på fordi jeg da var rektorvikar på Toten folkehøgskole, følte jeg også en trygghet for at Innlandet fylkeskommune ville beholde driveransvaret for Toten og Ringebu folkehøgskole. Tron Bamrud virket som en mann som ønsket å drive en mangslungen organisasjon som tok vare på hvert enkelt individ, både ansatte og tjenestemottakere. Dette har også gått igjen i andre ledersamlinger han har hatt. Det har handlet om mennesket i sentrum, det å skape utvikling gjennom trygghet.

Stor ble derfor min overraskelse da jeg så at administrasjonen i fylket hadde innstilt på at fylkeskommunen skulle avvikle sin drift av Ringebu og Toten folkehøgskole. Dette til tross for at vi hadde vært gjennom enn lang utredningsprosess der vi hadde vist fylkets utsendte at folkehøgskolene totalt kostet fylket 300.000 kroner i året dersom man fjernet driftstøtten. Det vil si at for 300.000 kroner i året sikrer fylket cirka 30 arbeidsplasser; halvparten på Toten den andre halvparten i Ringebu. Arbeidsplassene på Ringebu må helt klart kalles distriktsarbeidsplasser.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har flertallet i fylkestinget og det er de som til syvende og sist avgjør om fylket skal fortsette som drivere. Når vi nå nylig fikk ny regjering, var de samme to partiene klare på at en av deres viktigste oppgaver var å trygge arbeidsplasser, særlig i distriktene. Jeg burde derfor være trygg på at de ikke støttet forslaget til vedtak. Men vi har gjennom møter med politikere fått signaler på at det ikke er så viktig å trygge arbeidsplasser for Arbeiderpartiet lokalt.

For å runde tilbake til Gøran Persson, jeg tror han også ville sagt, at dersom man arver offentlig porselen, så knuser man det ikke.