Snøen smelter og jorda begynner å bli klar for våronna. Men fortsatt sitter urovekkende mange bønder på gjerdet og vurderer om dette er året de skal finne på noe annet. Det er ikke et godt tegn når Felleskjøpet på Tynset opplever stans i salg av nytt utstyr og pågang av bønder som ønsker utstyr taksert. Bønder som regner på om de har råd til å fortsette produsere mat.

Det haster å overbevise de som er i tvil, og gi næringa ny tro på framtida. Med den ekstraordinære kostnadsutviklinga som næringen har stått i de siste månedene, er det et sjansespill av regjeringen å insistere på å vente til jordbruksforhandlingene i mai med tallfesting av løftene til næringa. En avklaring først etter forhandlingsprosessen i mai, er i seneste laget for desillusjonerte bønder på Toten.

Magnus Aass på Lena fortalte i et innlegg i OA om hvordan produksjonsnødvendig strøm, diesel og gjødsel som han i fjor betalte 400.000 kroner for, med dagens priser vil koste 780.000 kroner. Hvordan skal matprodusentene dekke opp denne eksplosive prisøkningen uten at de får betydelig bedre betalt for produktene sine – eller ekstraordinære tilskudd til det vi bare må håpe er en unntakssituasjon?

Ammeku er av det minst inntektsgivende å drive med av matproduksjon. I disse dager opplever Nortura å få innmeldt hele besetninger til slakt, slik som fra Kristian Hovde i Brumunddal – en av landets største på ammeku. Det er et meget sterkt signal.

Bøndene sitter gjerne med produksjonsnødvendige bygg og maskiner, som betyr betydelige lån som må betjenes. Selvsagt kan det gå ut over nattesøvnen når drifta ikke lenger gir overskudd nok til å dekke liv, lån eller pensjonspoeng.

Regjeringen har lovet matprodusentene å ta igjen inntektsgapet, og har et mål om å få selvforsyningsgraden opp i 50 prosent. Det kommer til å koste dyrt. Men akkurat nå overbyr øvrige partier hverandre i omsorg for matproduksjon og matsikkerhet. Tidspunktet og den politiske stemningen har knapt noen gang vært mer positiv til å løfte bøndene. Det må regjeringen klare å utnytte til å skape framtidstro og ny optimisme hos matprodusentene. Kanskje er det nå til og med mulig å se nærmere på inntektsfordelingen fra dagligvarehandelen?