Nå skal flokken samles

TILBAKE: - Forutsigbarhet blir ekstra viktig for mange elever. Ta klasserommet fra første minutt med stort hjerte og stram regi, skriver mobbeombudet om skolestarten.

TILBAKE: - Forutsigbarhet blir ekstra viktig for mange elever. Ta klasserommet fra første minutt med stort hjerte og stram regi, skriver mobbeombudet om skolestarten. Foto:

Av
DEL

MeningerKommunene, skolene og lærerne i Norge har i perioden med koronasituasjonen vist imponerende evne til å raskt omstille seg og ta i bruk digitale hjelpemiddel i fjernundervisning av elevene. Den første uken var både skole, lærere, elever og foresatte i en akuttfase, som etter hvert gikk over i driftsfasen, fase 2. Mandag 27. april skal 1.-4. trinn etter planen komme tilbake til skolen. Og med det er vi over i fase 3 - det er på tide å samle flokken igjen.

Samfunnet og ansvarlige myndigheter har i perioden med fjernundervisning hatt høyt fokus på barn og unge som ikke har det godt hjemme. Dette med rette, for disse skal og må vi ikke glemme. Samtidig må vi heller ikke glemme barn og unge som i samme periode aldri hatt en tryggere og bedre skolehverdag, fordi de har vært på trygg avstand fra skolen og medelever.

Elev-, lærling, og mobbeombudene har være i kontakt med elever og foreldre til elever, som forteller at de gruer seg til å komme tilbake til skolen igjen. Vi mener det er viktig at skolene og lærerne setter av tid og retter fokus også mot denne gruppa elever i tida før og etter skolen åpner opp igjen. Vegring for å gå på skolen kan fort utvikle seg til skolefravær. I vekene med fjernundervisning har mange elever opplevd at det å være hjemme er et godt alternativ. Skolen og lærerne må være tett på disse elevene, trygge og motivere sammen med foreldrene. Det går ikke av seg selv.

Kunnskapen og erfaringene lærerne har om elevgruppen sin er avgjørende. Elev-, lærling- og mobbeombuda har utarbeidet og legger ved 8 råd, som kan være til god hjelp i planlegging og gjennomføring av åpninga av skolene igjen. De første dagene blir avgjørende.

Noen har aldri hatt det så godt som i disse ukene, men nå skal flokken samles.

1. Bruk kunnskapen du har om elevgruppen din. Hva slags kultur var i klassen før hjemmeskoleperioden? Vær ærlig med deg selv.

2. Hvem bør få en ekstra telefon eller teams-samtale før skolestart? Hvilke relasjoner bør sjekkes ekstra opp? Kartlegge alle elever og spesielt de sårbare. Analyser hva som har endra seg og bruk det i planleggingen av oppstart.

3. Hvordan bør du drive klasseledelse den første perioden som hensyntar det du nå vet om gruppen som kommer tilbake? Forutsigbarhet blir ekstra viktig for mange elever. Ta klasserommet fra første minutt med stort hjerte og stram regi.

4. Hvordan skal du involvere hjemmene i planlegging og gjennomføring av oppstart? Ta kontakt med klassekontaktene, FAU og skolens råd. Er det noe i denne fasen de kan gjøre for å støtte opp under skole/klassemiljøet?

5. Sitter elevene dine med ønsker og behov som det er viktig at du får vite om? Hvordan kan du sikre at alle kommer til? Medvirkning gjennom å lytte til alle barns stemme bidrar også til tillit og tro på at de blir ivaretatt.

6. Hvilke faktorer kan reetablere trygghet og tilhørighet? Hva kan du nå gjøre for å øke elevenes mulighet for samhold og bygge det gyldige vi? Husk at dette kan være en re-start!

7. Hva kan du gjøre for å øke elevenes motivasjon? Hvordan får vi dem til å oppleve mestring? Hvilke faktorer opprettholder lav og høy motivasjon?

Drøfte hvilke tiltak og strategier som kan øke klassens og enkeltelevers motivasjon.

8. Hvor i elevgruppen er ekstra nærhet viktig den første perioden? Er det noen elever som fortsatt trenger en ekstra telefonsamtale noen dager? Vær nysgjerrig, og tett på - selv etter ufrivillig kollegial ensomhet. Ikke se det an - varsle om du ser uheldige endringer i empati, felleskap og kultur i klassen!

Lykke til med arbeidet!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags