Barnas tilbud i skolen svekkes år etter år. Nå må det tas grep.

Fem års utdanning, etterfulgt av en høyst middelmådig lønn, tidvis kjeft fra politikere, foreldre som ringer til alle døgnets tider, i tillegg til barn med sine behov er realiteten for dagens lærere. Allikevel klør politikerne seg i hodet over at søkertallene for lærerutdanningen år etter år synker. Situasjonen er dramatisk.

Selv er jeg lektorstudent i norsk ved Høgskolen i Innlandet. Da jeg søkte om studieplass i 2020 var det flere studieplasser enn det var søkere. Situasjonen var akkurat den samme i fjor, og slik er den i år også. Det er noe smått farlig ved å erkjenne at alle som slenger av gårde en søknad mottar studieplass som om det var en selvfølge.

Flere av mine medstudenter har siden studiets oppstart funnet ut at læreryrket ikke var det rette likevel. Vi er i dag sju studenter i min klasse. At det står igjen sju lektorer ved studiets slutt om tre år anser jeg som svært usannsynlig.

Nok en gang stuper antall søkere til grunnskolelærerutdanningen og lektorutdanningen ned. Fra 2018 fram til i dag har søkertallene for grunnskolen gått ned med nesten 30 prosent.

I 2016 innførte Solberg-regjeringen et krav om fire i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen, og mange trodde dette var en viktig årsak til at søknadstallene sank drastisk. Selv om dette kravet nå har opphørt, fortsetter tallene å synke.

Det blir stadig færre lærere til stede på skolen, og med lave søkertall kommer neppe dette problemet til å løse seg med det første. Krav om fem års utdanning, samt viten om at man går inn i et yrket som har mistet all sosial status, skremmer mange unge til å velge andre studier.

Nesten hver femte lærer i skolen, eller 16 500 lærerårsverk, er fylt av lærere som ikke sitter på den nødvendige kompetansen. Få lærere, syltynne søkerlister og høyt sykefravær vil definitivt ikke løse dette problemet. Tvert imot.

I gangene hos norske skoler florerer det av vikarer som blir kastet fra klasserom til klasserom, fra norsk i første time til naturfag eller gym i andre økt. Selv er jeg en av disse vikarene. Terskelen for å sette på en film i klasserommet, eller å ta med klassen på tur, blir usannsynlig lav.

Med dette bakteppet, hvorfor i all verden har jeg selv valgt nettopp femåring lektorutdanning i norsk? Jo, fordi bildet er så mye større enn dårlige rammevilkår, vrange elever, krevende foreldre og politikere som tilsynelatende ikke setter pris på den innsatsen som legges ned.

Som lærer møter du en variert og spennende hverdag. Å forberede barn og unge på de utfordringene som venter, både faglig og som mennesker, er meningsfullt og givende. For noen kan faktisk læreren være forskjellen på en god og vanskelig barndom. Skolen og læreren er det trygge ankeret. Så må lærere også være ærlige nok til å innrømme at yrket gir mulighet for fleksibilitet i ferieperioder. Det er et gode. For meg ble disse tingene tunga på vektskåla. Så er likevel utviklingen urovekkende.

Det er på høy tid at politikerne tar innover seg alvoret, at de våkner og setter dagsorden. Det er tross alt lærerne som skaper morgendagens helter.