Denne internasjonale kvinnedagen er det én presserende sak som legger seg oppå alle de andre. En strøm av kvinner og barn er i dette øyeblikk på vei ut av Ukraina, på flukt fra en ny krig. Ingen menn mellom 18 og 60 år får passere grensene. De må bli igjen og kjempe mot invasjonsstyrkene, på en eller annen måte. Mens kvinnene, mødrene og barna har pakket sammen det aller nødvendigste i ryggsekker, og flyktet fra hjemmet, familien, livet og planene de hadde. Ingen vet når, eller om, de kan komme tilbake. Eller hva de i så fall kommer tilbake til.

De fleste vet heller ikke hvor de er på vei. Målet er først og fremst å komme seg i sikkerhet, på andre sida av landegrensa. Der slutter planen. Denne 8. mars sitter hundre tusener av kvinner i provisoriske flyktningeleirer og tilbud i Ukrainas naboland. Men Romania, Slovakia, Polen, Ungarn og et av Europas fattigste land, Moldova, trenger Europas solidariske bistand umiddelbart for å ta hånd om flyktningestrømmen, og hjelpe de flyktende videre.

For disse landene kan ikke forventes å takle flyktningestrømmen alene. De to siste ukene har mer enn 1,5 millioner ukrainere flyktet over grensene, ifølge FNs høykommissær for flyktninger. Bildene vi ser i mediene, er den raskest voksende flyktningkrisen i Europa siden andre verdenskrig. Russlands krigføring i Tsjetsjenia drev en fjerdedel av landets innbyggere på flukt. For Ukraina tilsvarer det 10 millioner mennesker.

Til forskjell fra flyktningestrømmen fra Middelhavskrisen, er det nå i første rekke kvinner og barn som er på flukt. De vil ikke kunne beskrives som «lykkejegere», slik FrP gjerne har gjort i tidligere flyktningestrømmer. Det skal vi tenke litt ekstra på denne kvinnedagen; alle mødrene og døtrene som er rykket opp med roten og plutselig står alene med alt ansvar for seg og sine, i en flyktningeleir eller i et fremmed land med annet alfabet.

Nå kommer de til oss, og vi skal ta imot dem. Den siste uka har det kommet 694 asylsøknader, og de første ukrainske flyktningene er på plass. Det norske samfunnet har vist før at vi kan mobilisere raskt. Nå skal vi gjøre det igjen.