Jeg leste med interesse innlegget til Ottar Uglum i onsdagens OA. Sjelden har jeg vært så enig i den beskrivelsen han gir av strømsituasjonen.

Først lager man et system som er helt uholdbart selv for vanlige husholdninger. Siden deler man ut almisser i 3 måneder. Men man gjør ikke noe med selve årsaken til at vi er havnet der. Det kommer en vinter neste år også. Skal de slenge ut en skjerv i all barmhjertighet da også? Eller i alle framtidige år?

På toppen av det hele ville de innføre en nettleiemodell midt i strømkrisen som ingen forstår eller har reell mulighet for å forutsi og dermed kunne sette inn sparetiltakene på rett sted. Og på tross for iherdige påstander om det motsatte, viser beregninger fra Gudbrandsdal Energi at 7 av 10 vil få økt nettleie.

«Løsningen» for fattige studenter er å tilby lån for å dekke skyhøye strømregninger! Jeg sammenligner dette med å lage en trafikkfarlig bil. Når man krasjer, tilbys man noen få kroner ekstra i uføretrygd, men fortsetter å selge bilen.

Jeg siterer min far: Det hjelper ikke hvor mye vi enn sparer på strømmen eller bygger ut av ny, når magasinene likevel tappes ned og kraften forsvinner ut av landet.

Dette er ikke noe vi skal «venne oss til». Rimelig strøm er ikke en luksus, men skal komme den vanlige innbygger til gode her i kalde og mørke nord, og tjene industriens konkurransekraft. Da kan en ikke sende all energien ut av landet som råvare. Dette har man gått inn i med åpne øyne, etter sigende uten retrettmulighet. Kan det virkelig stemme?