Gå til sidens hovedinnhold

Nå er det bevist: Skolemat virker!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Skolemat seiler opp som valgkampsak, og i et debattinnlegg 24. juni løfter stortingskandidat Amanda Maria Tandsether fra Oppland Høyre fram gode poenger og viktige problemstillinger.

Tandsether har rett i at begrepet «gratis skolemat» ikke gir mening. Dette kommer til å koste uhorvelig mye penger, ikke bare i form av råvarer, men mange steder også i form av nødvendig infrastruktur. Fra et kokkeståsted vil vi peke på ytterligere en utfordring. Alle de kokkene som må til for å innføre gratis skolemåltid på landets 3000 grunnskoler, de finnes rett og slett ikke. Det er kokkemangel, og rekrutteringen til kokkefagene er et sorgens kapittel.

Alle ser til Sverige. Der har man varm, gratis skolelunsj, der skolene har storkjøkken med kokker, spisesaler, kjøle- og fryserom og alskens utstyr som hører til moderne kjøkkendrift. Å innføre svensk modell lar seg ikke gjøre over natten, uansett hvor mye man vil, hvor mye penger man har, eller hvor stort flertall det måtte bli på Stortinget til høsten. Sverige brukte to generasjoner på å komme dit de er i dag, og tok det gradvis, skole for skole.

Men ombygging av skoler og ansettelse av kokker er kanskje ikke nødvendig hvis man velger et enkelt og nøkternt tilbud. Flere kommuner og fylkeskommuner har allerede gjort dette. Viken fylkeskommune setter nå i gang med skolemat på 13 videregående skoler. Enkelt og nøkternt. Det er mye god ernæring i en brødskive og et glass melk.

I likhet med Tandsether har også vi sett 2011-tallene som viser at 97 prosent av barna har med seg matpakke. Det høres unektelig ut som dette ikke er noe problem. Problemet er at tallene ikke stemmer. 97 prosent gjelder bare de aller minste barna, deretter går det raskt i utforbakke. På ungdomskolen er det bare 75 prosent som har med seg matpakke, og på videregående er tallet helt nede i 64. En Norstat-undersøkelse fra 2017 viser dessuten at 51 prosent av de ansatte i grunnskolen flere ganger i uken opplever at elever er ukonsentrerte fordi de ikke har spist tilstrekkelig mat i løpet av skoledagen. Bare én av fem lærere opplyser at elevene har med matpakke hver dag.

Selvfølgelig er det, eller burde være, foreldrenes ansvar å sørge for at barna får i seg nok mat i løpet av en dag. Men ting er dessverre ikke på stell i alle familier. Det er jo derfor vi har dette sikkerhetsnettet. Økonomiske og praktiske støtteordninger. Tilskudd til fritidsaktiviteter. Spesialundervisning på skolen. Barnevernet dersom ting rakner totalt. Det er et bra system, og det er vel jevnt over politisk enighet om at sånn skal vi ha det. Rart derfor at det skal være så prinsipielt trøblete hvis noen elever, ikke nødvendigvis alle, får et par brødskiver eller en tallerken havregrøt før det ringer inn om morgenen.

Man har alltid hevdet at skolemat utjevner sosiale forskjeller. Problemet har vært at det finnes få tall og lite forskning som støtter denne påstanden. Til tross for tallrike beretninger fra lærere, foreldre og elever, så blir de nettopp bare det, beretninger. Det er et spinkelt grunnlag å bygge kostbare samfunnsreformer på.

Det er derfor den er så interessant, forskningsrapporten som kom fra Sverige i begynnelsen av juni. Forskere har tatt for seg rundt 1,5 millioner skoleelever fra 1960-tallet, fulgt dem gjennom livet, og sett hvordan det gikk med dem. Rapporten viser at elevene som fikk skolemat vokste mer, tok mer utdanning, ble bedre rustet for arbeidslivet og fikk høyere inntekt. De sosiale forskjellene i Sverige ble med andre ord mindre, fordi de ressurssvake elevene ble løftet opp.

Amanda Maria Tandsether mener gratis skolemat er feil svar på et stort problem. Utgangspunktet hennes er riktig, for sosiale forskjeller er et stort problem. Men konklusjonen blir feil. Den svenske undersøkelsen viser nemlig at skolemat virker.

Kommentarer til denne saken