I den engasjerte diskusjonen om framtidig sykehusstruktur, er det mange påstander som gjentas ofte, både i aviser og i politiske fora, uten at det vises til belegg for påstandene. For å sikre saklighet i den fortsatte sykehusdebatten, vil det være bra om ansvarlige fagfolk i Sykehuset Innlandet HF, kan bekrefte eller avkrefte noen av disse påstandene.

a) Viktig å samle spisskompetanse under samme tak.

Det er lett å forstå argumenter for at utredning og behandling av visse sykdomstilstander, for eksempel bør kreftbehandling samles. Argumenter om nødvendig pasientvolum og rasjonell utnyttelse av kostbar medisinsk utrusting, er lett å forstå.

Gjelder dette for utredning og behandling av flertallet av pasientene i Innlandet, eller kun for noen klart definerte pasientgrupper?

b) Syk inn en dør og «frisk» ut samme dør, etter få liggedøgn.

I noen avisinnlegg hevdes det at pasientene ønsker å komme til et stort og «fullverdig» sykehus, der de under samme sykehusopphold, blir utredet og behandlet av en gruppe spesialister med spisskompetanse om sykdommer i ulike organer.

Er det trolig at en slik forventning vil innfris i et Mjøssykehus, eller må flertallet av pasienter med sammensatte sykdommer, fortsatt belage seg på flere sykehusopphold i pasientforløpet?

c) Et hovedsykehus vil lettere rekruttere og utvikle spisskompetanse

Nasjonal helse- og sykehusplan peker på at sykehusene må innrette seg etter hvilke sykdommer befolkningen har og hvordan sykdomsutviklingen vil bli framover.

Tilsier sykdomsbildet blant befolkningen i Innlandet at flertallet av pasientene vil ha behov spisskompetanse, utover det sykehusets ansatte har i dag?

d) Dagens pasienter sendes som «pakkepost» mellom ulike sykehus

I forordet til sin årsmelding skriver Pasient- og brukerombudet for Innlandet, at de mottar et stort antall henvendelser om uheldige effekter ved at pasienter flyttes fra sted til sted innad i Helseforetaket. Videre skriver de at et oppsplittet helsetilbud gir kompetanse-utfordringer. På direkte spørsmål, kan de imidlertid ikke tallfeste slike henvendelser. Helse Sør-Øst RHF har heller ikke svart på dette.

Dersom dette har et stort omfang, har SI iverksatt konkrete tiltak for å unngå at dette skjer?

e) Pasientopplevelser etter utskriving fra store og mindre sykehus.

I rapporten fra Folkehelseinstituttet 2020 gis det en oversikt over «Brukeropplevd kvalitet», der mindre akuttsykehus kommer bedre ut, enn store sykehus og regionsykehus.

Er Sykehuset Innlandet HF kjent med denne og flere lignende rapporter?

f) Helseatlas for kvalitet 2017-2019.

I oversikten over ulike kvalitetsindikatorer ved sykehusbehandling av befolkningen i Innlandet, kommer fylket vårt langt bedre ut, enn fylker der det har vært en betydelig sentralisering av sykehus.

Har Sykehuset Innlandet kommentar til dette?

g) Gevinsten ved ny sykehusstruktur skal tas ut i reduserte personalkostnader.

Etter det vi forstår, skal hele 275 millioner av den stipulerte gevinsten i reduserte årlige driftskostnader ved ny sykehusstruktur, tas ut i reduserte lønnskostnader.

Innebærer dette større arbeids- og vaktbelastning for de ansatte?

h) Vaktbelastning og mer familievennlige arbeidsordninger ved samling i hovedsykehus.

Dagens ansatte ved de ulike sykehusene har i hovedsak bosatt seg nær arbeidsstedet. Dette innebærer blant annet at det er mulig med ulike bakvaktsordninger, at det er relativt enkelt å bringe og hente barn i barnehage og så videre. I anbefalt sykehusstruktur, der flertallet av ansatte får lengre reisevei, legges det i tillegg opp til en omfattende ambulerende virksomhet for å yte desentrale spesialisthelsetjenester.

Harmonerer dette med en mer familievennlig arbeidstakerpolitikk? Virker en slik strategi rekrutteringsfremmende?

i) Rapporter om forholdet mellom sykehusstørrelse, kvalitet og driftsøkonomi.

I flere rapporter sies det at det er vanskelig å finne belegg for at verken behandlingskvaliteten eller driftsøkonomien blir bedre ved sammenslåtte og større sykehus.

Er dette vurdert ved planleggingen av et hovedsykehus for Innlandet?