Gå til sidens hovedinnhold

Mustad skal gjøre linefisket elektrisk

Artikkelen er over 3 år gammel

Mustad Autoline har fått 10,9 millioner til å forske på hvordan de best mulig kan gjøre det automatiserte linefisket elektrisk.

Mustad Autoline har en kundebase som er opptatt av miljø både av ideelle og kommersielle årsaker.

Det har gjort at den verdensledende bedriften med hovedkontor på Gjøvik nå satser på elektrifisering av sitt automatiske linefiske-utstyr.

Tradisjonelt sett har systemene vært drevet av hydraulikk som får kraft fra dieselaggregat.

Les også

Milliondryss til lokale bedrifter

 

– Å gå over til elektrisk drift vil kunne halvere energibruken på dekksutstyret, forteller teknisk direktør Lasse Rindahl. 

I tillegg til at det vil være energieffektivt og miljøvennlig, vil elektrifisering av utstyret føre til mer stillegående maskiner og flere kontrollfunksjoner, forteller han videre.

Kunder på isolerte steder

Bedriften ble nylig tildelt 10,9 millioner kroner fra Norges forskningsråd. Disse er øremerket forskning på elektrifisering av utstyret.

– Pengene vil blant annet gå til forskning på hvordan lage styringssystemer som ikke er avhengige av internettilgang, forteller Rindahl.

En av de store utfordringene med å elektrifisere utstyret er nemlig at mange av kundene opererer i avsidesliggende hjørner av blant annet Barents- og Sørishavet.

Her er internettilgangen naturlig nok begrenset, og båtene er gjerne ute i måneder av gangen.

– Gjennomtenkte endringer

Dette innebærer blant annet at strøm må kunne genereres på fartøyet, og at vedlikehold må kunne gjøres av maskinistene som er ute med båtene.

– Det vil ikke være mulig å overvåke systemene til enhver tid, og gi kontinuerlig støtte online. Derfor er vi nødt til å utvikle robuste systemer, sier Rindahl.

Les også

Håper å revolusjonere kystfisket selv om «fiskekroken» er borte

 

– Elektrisk utstyr er noe vi har prata med kundene om lenge. Vi har brukt lang tid på å utvikle og teste produktene vi leverer i dag, og når endringer skal gjøres krever det at de er skikkelig gjennomtenkte, legger marketing- og administrasjonssjef Gro Tollefsrud Fjeld til.

Det tette samarbeidet med kundene vil fortsette gjennom utviklingen av det elektriske utstyret, forteller de to.

Effektiv fiskemåte

Fabrikken på Gjøvik har kunder over hele verden, og per i dag har de levert rundt 800 anlegg.

De største maskinene har opp mot 90 000 kroker i omløp, og kan sette seks kroker i sekundet.

Fisken bløgges og konserveres så fort den kommer ombord, og slik blir kvaliteten også ekstra god, forteller administrerende direktør Anders Frisinger.

– Det gir også minimalt med uønsket bifangst, sier han.

Les også

«Grønne» kroner til Mustad Autoline

 

Bruker 15 prosent av omsetningen på utvikling

Videreutvikling av utstyret har hele tiden vært et prioritert område, og hvert år bruker bedriften rundt 15 prosent av omsetningen på utvikling.

– Det er dette som gjør oss ledende i markedet. Vi må ha en stadig utvikling for hele tida å være i forkant, sier Tollefsrud Fjeld.

– Den begrensede konkurransen gjør også at vi må dra utviklingen litt selv, legger Rindahl til.

Gjøvik-fabrikken satser mye på å utføre all produksjon i eget hus, og de siste årene er det gjort investeringer for å bedre produksjonsflyten.

I 2016 kom blant annet hele produksjonskjeden inn i samme bygg, hvor lager, logistikk, salg, utvikling og ledelse også holder til.

– Vi ønsker å gjøre mest mulig selv, slik at vi har kontroll på verdikjeden. Hvis vi må kjøpe inn utstyr gjør vi det helst lokalt, sier Frisinger.

Innovasjonssatsing fra Norges forskningsråd

Norges forskningsråd har nylig delt ut over én milliard kroner fordelt på 141 ulike bedrifter.

Av disse ligger fem i Oppland: Hexagon Raufoss, Hexagon Ragasco, Skriverform, Hunton Fiber og Mustad Autoline.

Pengene skal gå til forskning som skal bidra til utvikling av bærekraftige, klimavennlige løsninger og økt kunnskap.

Prosjekter som skal bidra til innovasjon og nye arbeidsplasser er blitt prioritert.

Bevilgningen til Mustad Autoline er gitt som en del av Forskningsrådets satsing på Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA).

BIA går ut på at bedriftene selv initierer og eier prosjektene, og samarbeider med ulike forskningsmiljøer for å gjennomføre dem.

Kommentarer til denne saken