I 1950 startet murerlinja på Gjøvik videregående skole med murmesteren Ingvald Clausen fra Trøndelag som lærer. Skolen var ikke fullt ferdig, men godt nok til at undervisninga kunne starte. Clausen sto for undervisninga til han ble syk, og døde i 1967. Da tok Hunndølingen Svein Solberg over. De påfølgende årene frem til i dag har linja gått sin gang, og levert lærlinger til distriktets murbedrifter og murere.

Murerfaget er et at av de aller eldste og mest historiske fag. Det er jo bare stein og murkonstruksjoner som står igjen på jordas overflate, som minner fra svunnen tid. Det å mure er veldig teknikkbasert, og det kreves mange timer praksis før dette sitter. Men med god og kyndig veiledning er det utrolig hvor fort en fersk elev kan få dette inn i fingrene. Men her er en god lærer, sammen med håndlag og vilje fra elevens side, helt avgjørende.

I Norge består murerfaget i hovedsak av teglmuring, block/Leca-muring og pussarbeide, sammen med flislegging. I 1992 stod et nytt verksted ferdig oppe på plassen der det i dag er parkeringsplass og kunstgressbane. Det bestod av et eldre eksisterende bygg, samt ny avdeling murt i tegl, såkalt skallmur. Vi som da var elever, stod for dette arbeidet. HMS, noe som i dag har et meget høyt fokus, ble godt ivaretatt idet nye verkstedet. Det var utvendig mørtelsilo, med såkalt skrublander inne i verkstedet. Vann og tørr kalkmørtel ble automatisk matet inn i en sylinder med skrue, og førsteklasses mørtel kom umiddelbart, klar til bruk. Det var overislingsanlegg for støvlegging av lokalet. Elevene kunne stå varme og fornøyde innendørs og bli drillet i faget.

Lærere på dette tidspunktet var Svein og Rune Solberg, samt Erling Kjølgård fra Lillehammer. Før dette verkstedet ble klart var undervisninga en periode på Lillekollen langs Mustadflåa. Etter cirka 10 år da Gjøvik videregående og Tranberg ble slått sammen, ble det bygget enda et nytt verksted. Tømrere, malere og rørleggere fikk oppvarmet verkstedlokale, mens murerne ble avspist med et «utefjøs». En åpen hestesko med tak over, og luftespalter oppunder taket i bakveggen. Her skulle HMS råde totalt, og støvproblematikken ble løst på en «genial» måte. Lokalet ble kaldere og mer ufyselig enn å stå ute i all slags vær. På dette tidpunktet var det Steinar Mathisen som var murerlærer.

Lokalet ble ubrukelig på vinterstid, og tilbudet til elevene deretter. Det å møysommelig lære mureteknikk når du fryser det meste av deg, er ikke ideelt. Jeg har selv vært innleid lærer i dette lokalet, så jeg skriver av egen erfaring. I tillegg har det aldri vært noe tema å utsmykke lokalet litt, slik at elevene kunne la seg inspirere av litt plansjer og gode murverk langs veggene.

Norsk Leca tilbød seg på et tidspunkt å sponse skolen med blokker, slik at lokalet kunne tettes, og gjøres mer elev- og lærervennlig. Men skolens ledelse, sammen med fylkeskommune,n satte foten ned, og henviste til HMS og vedtakene under byggeprosessen. Mildt sagt frustrerende for de som av erfaring vet at muring med klasse innendørs kan gjøres fullt forsvarlig med de rette tekniske installasjoner.

Som nevnt tidligere, har undertegnede vært innleid som praksislærer i perioden 2010 – 2016. Men etter at opplegget fikk satt seg, kunne jo like godt undervisninga tas over av tømrerlærer. Flinke lærere, men ikke faglært murer. Jeg har selv erfaring med å stå midt i ringen av elever å mure teknisk fort. De har latt seg inspirere. Du hadde hørt den berømte nåla falle i gulvet. Gutta ble stille og syntes det var morsomt å se på. Dette går ikke med ufaglært lærer.

Skolen har de siste 10 åra skjøttet undervisninga i faget på en høyst kritikkverdig måte. Eller har det manglet matematikklærer disse årene også? Når det gjelder fagplanen, så er den slik at elevene skal «lufte» på mange fag det første året. Da skulle man kanskje tro at spesialisering kom det andre året. Men nei da, da skal det deles likt på Betong, Mur og Tømrer. På Gjøvik har jo dette på grunn av lærermangel og uegnet lokale resultert i 70-80 prosent tømring. Skolen ivrer veldig for utplassering i bedrift, og mener det er hele saligheta. Det å få elevene ut i en kanskje fremtidig lærebedrift er bra det, men det ideelle etter mitt syn, er hvis elevene er godt drillet på skolen før de kommer ut. Det er ikke alltid like lett å tilby gode oppgaver ute på plassen, når eleven eller lærlingen har minimal ferdighet fra skolen.

Nå vil skolen legge ned det 70 år gamle tilbudet. Plassmangel er et hovedargument. Det er jo veldig synd om de som skal bli murere må søke seg til Ringsaker eller Stange. Da blir antall lærlinger og rekruttering synkende på vestsida av Mjøsa. Men med gode og ikke alt for inngripende tiltak, samt en god murerlærer, kan dette med velvilje fremdeles være en del av skolen. Murerfaget i Norge er jo et mindre fag enn det var opp til 1970 – 80-tallet, men det mures jo en god del. Miljømessig vil bygg i tegl være en vinner, dersom man vil ha bygg med lang levetid. Noe som bør være meget interessant nå i dag.

Endelig vedtak er etter det rektor sier, ikke fattet. La fornuften seire nå, og gå en runde til. Det prates mye om yrkesfag. La det også i framtida være litt mer enn bare prat.