Muligheter, ikke bare begrensninger

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerSykehusaksjonen, ved Thor Solheim, fortsetter sin argumentasjon for å beholde det meste ved det gamle. Det ser ut som om Sykehusaksjonen ikke i tilstrekkelig grad klarer å se fremtidens muligheter. Vi mener at samarbeid og nytenkning gir vinnere, og at en samling av deler av virksomheten «i midten» er den beste garantien for et rettferdig og fremtidsrettet tilbud for befolkningen på Innlandet.

Sykehusaksjonen viser igjen at de dessverre definerer fremtidens helsevesen ut fra nåtiden. De innser ikke at den medisinsk-teknologiske utviklingen vil kreve betydelige endringer. Ikke minst vil dette få konsekvenser for store pasientgrupper som bl.a. hjerneslag- og hjerteinfarktpasienter.

Å «fiske ut blodpropper» fra hjernen blir stadig viktigere, og det er tidskritisk. Det tilbudet har vi ikke på Innlandet i dag; pasientene må til Oslo eller Trondheim. Det er langt, også i helikopter. Men sykehusaksjonen innser i et nylig leserinnlegg at dette tilbudet kanskje vil tvinge seg frem, og de mener det da bør til Lillehammer. Vi er enige i at det vil være bedre enn ikke å få tilbudet i det hele tatt, men man legger da behandlingen til det minst befolkningstette området på Innlandet. Befolkningen rundt Gjøvik, Hamar og sør i Innlandet får et dårligere tilbud enn Lillehammers befolkning. Det er neppe strategisk og geografisk riktig.

Rask CT er viktig ved hjerneslag. Derfor ønsker vi CT ved de lokalmedisinske sentrene på Otta og Fagernes. Sykehusaksjonen har flere ganger nærmest harselert med tilsvarende synspunkt. De skriver at det vil kreve vaktlinjer på mange radiografer på hvert sted. Det er feil, og ville selvsagt vært meningsløs sløsing med ressurser. På nyåret starter man med CT-tilbud i Ål i Hallingdal, et område svært sammenlignbart med Otta og Fagernes. De skal ha to radiografer, og ingen vaktordning. Tall fra Nord-Gudbrandsdalen viser at nærmere 90% av pasientene med mistenkt hjerneslag kommer på dag og kveld. Svært få på natt. Kanskje kunne man tilby rask CT til nærmere 70% av pasientene med en slik ordning? Det er mye bedre enn null prosent, og rask oppstart av behandling sparer milliarder av hjerneceller. Det er synd at sykehusaksjonen synes å motarbeide et godt tilbud til distriktsbefolkningen. Hensynet til fornuftig bruk av ambulanseberedskap, hensynet til pasienten og transporttid, tilsier at CT bør vurderes lagt til lokalmedisinske sentre.

Det er også synd at sykehusaksjonen er negativ til et fremtidig hjerteinfarktsenter (PCI-senter for rask utblokking av årer) på Innlandet. De skriver dette er «utenkelig» på Innlandet. Helse Sør-Øst har imidlertid tydelig uttrykt at dette kan bli aktuelt i fremtiden, forutsatt en «samling av virksomheten i foretaket». Og vi registrerer at ledelsen i SI senest denne uka på en ledersamling har signalisert at de har ambisjoner om et senter for hjerteinfarkt- og hjerneslagbehandling på Innlandet.

Den sykehusstrukturen man planlegger nå vil stå ferdig først om 10 – 15 år, og skal fungere i mange årtier fremover. Eldrebølgen vil komme, og med den mange flere pasienter, som er aktuelle for slik behandling. Over svenskegrensa i Karlstad er sykehuset på størrelse med et tenkt hovedsykehus ved Mjøsbrua, og det har et PCI-senter. Opptaksområdet er på ca 310.000 (omtrent som på Innlandet), og både geografi og demografi er sammenlignbart. De undersøker rundt 1.500 pasienter i året, og foretar ca 800 utblokkinger med meget gode resultater. Det må vi også ha ambisjoner om, og det er realistisk å få til i fremtiden – hvis vi vil. Vi tror det vil være god samfunnsøkonomi, og vi mener det er et klart behov for et senter for avansert hjerteinfarkt- og hjerneslagbehandling mellom Oslo og Trondheim. Vi mener at helseledere og politikere bør ha en slik ambisjon på vegne av Innlandets befolkning.

Når vi skriver at «deler av hverdags-sykehusmedisinen» kan flyttes til de lokalmedisinske sentrene så er det definitivt i takt med den medisinske utviklingen. Sykehusaksjonen mistolker dette til at vi ønsker at «…sykehusene skal kvitte seg med de fleste av sine pasienter på denne måten». Vi mener at vi trenger et felles sykehus med de mest spesialiserte funksjonene, men også samtidig satsing på både lokalsykehus og lokalmedisinske sentre.

For øvrig er vi enige med Sykehusaksjonen i at det nye Østfoldsykehuset ser ut til å være bygd for lite. Dette har fagmiljøet advart mot i lang tid. Det må både Sykehuset Innlandet, Helse Sør-Øst og helsemyndighetene ta lærdom av.

Vi er også enige med Sykehusaksjonen i at man ikke må ha for mye fokus på helikoptre, raske biler og roboter. Utfordringen vår i Innlandet er å finne den riktige balansen mellom hverdagsmedisinen og den spesialiserte medisinen.